Fagstoff emne

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Endel af de værdifuldeste digte, som paa et tidligere skoletrin er gjennemgaaet og lært udenad, bør i gymnasiet tages op paany, saa at man sikrer …

III. Det mundtlige foredrag.

I tilknytning hertil saadanne hovedpunkter av det almindelige bokmaals grammatik som læreren finder det ønskelig at opta til gjennemgaaelse.

15 å 20 sider av det samlede pensum bør være digte, av hvilke enkelte — navnlig de almindelige fædrelandssange e g — bør læres utenad.

I de to sidste klasser læses det utvalg som skal lægges op som eksamenspensum.

III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

b. Harald Hårfagre: Han prøver å samle disse småkongerikene. Vinner over småkongene ved Hafrsfjord (872). For alderens skyld kunne Karl den store vært Haralds oldefar.

IV. Arbeidsplan for skuleåra

… geografiopplæring. Sumar og haust. Kulturplantar. Slåttonna. Slåttonnreiskap. Insekt: Fluge, humle, kvefs, bie. Skurdonna. Reiskap bruka før og no. I 2. skuleåret har borna fått sett …

2. Kjennskap til et utvalg av norsk litteratur og til hoveddrag av vår litteraturs historie.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Lesing avdansk og svensk har same føremål som i realskolen og blir driven på same måten, men i dei øvste klassane bør det leggjast noko …

Grammatikken skal inneholde formlære og enkelte deler av setningslæren.

II. Litteraturhistorie. › Læremidler › 1. klasse

a) Verdenshistorie fra 1870 til nåtiden. Nordens historie til reformasjonen.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Litteraturhistoriske opplysninger gis når læreren finner det naturlig, eller når elevene viser spesiell interesse.

B. Litterære hovedpunkter.

… a 2 Middelalder cg folkediktning: En arttesapa (eller tilsvarende prcsa- stoff) Eventyr og sagn (5-10 s.) eller en folkevise Da-no felles- litteratur: En Holbergkoæedie 19.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Barn andre stader: I vårt og i andre land. Andre leikar. Andre skikkar. Biletbøker. Songar og forteljingar. Jul: Advent. Juleførebuing (pynt, gåver, mat, skikkar) . …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

185 Det britiske imperium vokser fram. Frigjøringsbevegelser og avvikling av kolonistyret. De nye staters vanskeligheter. (Epoke).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Lov og rett: Lovregler. Politi. Domstol. Vedtekter som gjelder barn.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

… s.) Eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad Ei folkevise Eventyr og segner (10 s.) Dansk-norsk felleslitteratur: 1-2 dikt (eller prosastoff i tilsvarande omfang) Det …

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

(K) — Stortinget — Regjeringa

1. GENERELL INFORMASJON

Her skulle det være mulig å gi en noenlunde sammenhengende og fyldig framstilling, men også for dette tidsrommet må den enkelte klasse eller elev ha …

SIDEMÅLET

De skal få grunnleggende kunnskap om ordbruk, setninger (verbal substantivisk?) på nynorsk, setningsbygning og bøyninger i formverket, slik at de etter hvert kan skrive sammenhengende …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › BARNS HVERDAG › 4.-6. klasse

Skolen - en arbeidsplass: Skoledemokrati, klasse- og elevrådsarbeid, andre rådsorganer i skolesamfunnet. Ansvar for et godt miljø, praktiske oppgaver på skolen.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

Større språklige sammenhenger: Se på språkstrekk (jf. ovenfor) i egne og andres tekster.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

I nokon grad kan ein også trekkje inn tekstar frå verdslitteraturen Hovudmoment Elevane skal lese og ha kunnskap om norrøn litteratur Eit prosaverk (t.d.

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske skriftspråk og gjøre rede for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag

Om faget › Kjerneelementer › Utforskende historie og kildekritisk bevissthet

Hvordan har mennesker både skapt, levd med og løst konflikter, men også klart å leve fredelig?