Fagstoff emne

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Føorholdet til Sverige (statholdersagen). Partierne i stortinget. Statsraadssagen. Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om jury, hæren, …

III. Oldnorsk.

Den literaturlæsning som kan naaes med det ringe timetal (noget fyldigere paa den sproglig-historiske linje), er selvfølgelig ubetydelig.

IV. Literaturhistorie.

For den øvrige literaturs vedkommende gives de nødvendige biografiske og literære oplysninger i større korthet.

III. Det mundtlige foredrag.

Hovedtrækkene av landsmaalets grammatik. I tilknytning hertil saadanne hovedpunkter av det almindelige bokmaals grammatik som læreren finder det ønskelig at opta til gjennemgaaelse.

Grammatik. Det som er lært efter læreboken i Iste klasse, holdes vedlike gjennem analyse.

… forklaringer om diktarter og og versemål gis under lesningen. Hovedtrekk av landsmålets grammatiske eiendommeligheter gjennemgås. Stil skrives hver annen uke; et par ganger i året …

MÅL

Kjennskap til 1. de viktigste personer og hendinger i fedrelandshistorien.

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

(Øystein ein av dei fyrste kongane i Noreg som kunne lesa og skriva.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Kulturplantar. Blattonna. Slåttonnreiskap. Insekt: Fluge, humle, kvefs, bie. Skurdonna. Reiskap bruka før og no. I 2. skuleåret har borna fått sett korleis kornet brydder og …

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Men jamsides med jordbruket tok dei til å driva med tømmer og med å brenna og køyra trekol for bergverka.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

I skogen: Turutstyr. Friluftsliv. Naturvett. Materialer til forming.

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

Litteratur: Ungdomslitteratur og annen litteratur, moderne og klassisk, poesi og prosa, skuespill, noveller, enkle essay og sakprosa.

EMNEPLAN › 1. Innledning › 2. Inntektsfordeling

Generell oversikt Funksjonell og personlig inntektsfordeling Arbeidslivets organisasjon

D. Kriminologi

… og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters atferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… til alt som lever og utnytting av naturressursene. Sentrale kostholdsproblemer i verden. Underskott/overflod. Befolkningstilveksten i verden. FN's organisasjoner FAO og WHO. Forurensninger i luft og …

LÆRESTOFF › i 1. klasse.

Den må knyttes til de bestemte gater og veier der barnet ferdes.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

50 s.) Eller a 2 Mellomalder og folkedikting: Ei ættesoge (eller tilsvarande prosastoff) (ca. 10 s.) Eventyr og segner eller ei folkevise (5 s.) Dansk-norsk …

I. Nordens historie

… 3 Det vil være anledning til å legge vekt på visse perioder, der studiet av historisk endring som en bred, sammensatt samfunnsprosess er det sentrale.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

… tekstar) frå ikkjenordisk litteratur (i omsetjing) (Stoff frå pkt. 2 er ikkje bunde til nokon bestemt litterær periode eller genre.) Anten 3 Periodestudium (epokestudium) (T.d.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Familie og kulturelle variasjoner: Livsgrunnlag, livsformer og tradisjoner. Familien som sosial enhet: Familiestruktur og funksjoner. Roller, oppgaver, ansvar, likestilling. Ekteskap og samliv.

BARNS HVERDAG

I trafikken: Enkle trafikklovspørsmål. Kartlegge trafikkfarer i nærmiljøet. Forholdet mellom bilisme og myke trafikanter. Sykling.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

klasse Sentrale formelle lese- og begrepstreningsemner kan sette elever selv: Bildebøker, barnebøker, eventyr, skuespill, dikt, sanger i variert utvalg.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Lese og skrive

- lese og samtale om omsette tekstar frå andre kulturar, vere med i og lytte til framføringar og få innblikk i livsrøynsler og forståing for …

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Samfunnsøkonomi 1

Samfunnsøkonomi 2 Hovedområdet inntektsfordeling og miljøproblemer handler om sammenhengen mellom økonomisk aktivitet og miljøproblemer.

Om faget › Kjerneelementer › Tekst i kontekst

Tekstene skal knyttes både til kulturhistorisk kontekst og til elevenes egen samtid.

Læreplan i historie og filosofi › Kjerneelementer › Søke kunnskap og innsikt

Kjerneelementet det historieskapte og historieskapende dreier seg om hvorfor endringer har skjedd og skjer i samfunnet.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og gi eksempler på hvordan mennesker påvirker klima og miljø, og dokumentere hvordan påvirkningene kommer til syne i nærmiljøet