Fagstoff emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

45 Crassuss Krigen mod Sertorius. Gladiatorkrigen. Sjørøverkrigen. Sidste krig mod Mithradates. Den katilinariske sammensvergelse. Cicero. Cæsar. Det første triumvirat. Cæsar i Gallien. Anden borgerkrig. Cæsars …

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

I landsmaal vil naturlig opmerksomheten skarpere maatte rettes paa det rent sproglige, men dette bør ikke være til hinder for at ogsaa indholdet faar sin …

I. Literaturlæsning.

Ved siden av det statariske pensum bør der i alle klasser læses mere kursorisk et utvalg av literatur som passer for gymnasiets alderstrin, deriblandt prøver …

III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

a. Nye næringsvegar: Dei store oppdagingar, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa; Fisk, tømmer, jarn.

IV. Historie og geografi.

I norsk historie tar em dessuten med det som er særmerkt for ut- viklinga i vårt land og som er særlig viktig for å kjenne …

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Elevane må få klårt føre seg at arbeidet med grammatikk og analyse er viktig for å læra framande mål og lettar arbeidet med desse.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 9. SKOLEÅR › Språklære.

Elever som følger Plan 2, skal her gjennomgå det samme som elever som følger Plan 1, men en bør ta noe mer hensyn til at …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Det kommunale selvstyre : Kommunale oppgaver. Kommunevalg. Kommunestyre og formannskap. Økonomisk status. Skatter. Utgifter. Interkommunalt samarbeid.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… Da våre besteforeldre var små (klær, hus, innbo, skikk og bruk). Plikter i hjemmet. Ukepenger. Økonomi. Passe små barn. Besøk hos gamle, syke, ensomme. Omgangsformer …

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Elever på alle klassetrinn bør få lese hele verk.

EMNEPLAN › 2. klasse › 9. Arbeidslivet

- Arbeidsforhold i vårt samfunn

I. Muntlige bruk av språket

En innføring i norrønt mål, som sikter mot å gi elevene forståelse for og kjennskap til norrønt som system og til noen særtrekk ved språket …

I. Muntlige bruk av språket

… fiction, reisebeskrivelser. a) (1, 2 og enten 3 eller «O En roman eller ett drama Et utvalg noveller, essays og sakprosa (ca. 20 6.) Et …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… gamle gudetro. Gravskikker. Skattlegging av samene. Finneferder. Birkarler. Næringsliv og bosettingsmønster. Samfunnsliv og familieliv. Klesdrakt. Eventyr og sagn. Folkesang. Spesielt om Norge. Fra svartedauden til …

LÆRESTOFF

Elevene må lære å forstå at det samfunnet vi lever i, er utviklet og formet av dem som har levd i dette landet før oss.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… gruvedrift, reindrift. Reiseliv og transport. Trafikkårer (veg, gate, sjø, luft) . Industri. Større fabrikkar. Butikkar. Litt om ulike yrke. Organisasjonar for arbeidstakarar. Organisasjonar for arbeidsgjevarar.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.13. Distriktspolitikk (T)

Emnet bør utformast slik at det også kastar lys over og konkretiserer ein del av hovudlinjene elles i det norske politiske systemet.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

I staden må ein leggje større vekt på den seinaste utviklinga, kva forhold som har vore med og skapt avspenning eller auka spenning.

2. MÅL

- skaffe seg kjennskap til norsk litteratur og til viktige periodar i norsk litteraturhistorie, noko kjennskap til dansk og svensk språk og litteratur og til …

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Det er viktig å utvikle forståelse for at mennesker og samfunn endrer seg over tid, og at både materielle vilkår, ideer og forestillinger påvirker denne …

LITTERATUR

Med utgangspunkt i biletbøker, barnebøker og leseboktekstar arbeider elevane fyrst med enkle forteljingar. Dette kan vidareutviklast til andre sjangrar: fabel, eventyr, segn, grøssar, krim, science …

SIDEMÅLET

På ungdomstrinnet bør elevene få se mye språkhistorisk sammen på de faktiske årsakene til at vi har to offisielle, likestilte skriftspråk, d.v.s. målformene.

KAPITTEL 20 NORSK › MEDIER OG EDB

Elevene må så langt råd er, få arbeide med og lære å bli oppmerksom på unorske innslag i radio, fjernsyn og aviser.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… same mål i tidlegare kurs ha kunnskap om viktige delar av norsk språkhistorie med særleg vekt på tida etter 1830 kjenne tilhøvet mellom sitt eige …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… Eit prosaverk (t.d. ei kort ættesoge eller eit utdrag frå Snorres kongesoger eller Gylfaginning) og eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad (t.d. Håvamål) bør …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

Alle elevar bør ha lese ein roman frå realismen/naturalismen.

Læreplan i finsk som 2. språk 221 › GENERELL DEL › Innledning

For å løse oppgåvene bedre, har menneskene trinnvis forbedret teknologi, verktøy og maskiner.

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG › Individ og samfunn

I dette hovudområdet blir det dg lagt vekt på samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar.

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen fram til 1870 i original språkdrakt og reflektere over språk og innhold

Om faget › Kjerneelementer › Samfunnsvitenskapelige perspektiver og metode

Kjerneelementet samfunnsvitenskapelige perspektiver og metode handler om samfunnsvitenskapelig forskning, teori og metodebruk. Etiske og metodiske utfordringer i samfunnsforskning inngår også i kjerneelementet.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

… lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og samtale …

Læreplan i antikkens kultur › Kjerneelementer › Utforsking av antikken

Kjerneelementet utforsking av antikken handler om antikken som historisk periode og dreier seg om å utforske og reflektere over antikken gjennom bruk av både materielle …