Fagstoff emne

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Herfor vil saa eleven have at gjøre rede; endelig har han ved god oplæsning at vise, at det læste er fuldt tilegnet.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Litteraturhistorie. Biografiske oplysninger om de ] forfattere, som læses.

Reglene for skilletegnenes bruk gjennemgaaes her i sammenhæng, i forbindelse med gjennemgaaelsen av sætningslæren efter grammatikken.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

95 Røysterettskravet vert reist. Vinstrepartiet vert skipa. Johan Sverdrup fører striden for parlamentarismen fram til siger i 1884. Røysteretten vert utvida. Høgrepartiet vert skipa. Arbeidarane …

I. Mål. › Innleiing.

Når ein vel litteratur, må ein koma i hug at smaken og lesetrongen til borna gjennomgår steg som er nokolunde dei same for flest alle …

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Like etter nyttår les ein det samanhangande oversynet over norsk språkhistorie som ein skal ha med (om lag 10 t.).

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

En del romaner er nevnt for 8. år.

FЕANSK › Pensum › Leseplan og pensum

I klasse 2 held .ein fram med nordisk historie til om lag 1800.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… Pusse tenner riktig. Hjem og familie: Boligen. Dens forskjellige rom. Mor, far, søsken, nærmeste slektninger. Forskjellige familietyper. Arbeidsfordeling i hjemmet. Barn andre steder: I vårt …

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn › Språklære:

Ordklasser og enkel setningsanalyse.

LÆRESTOFF

Mange steder i landet kan deler av vår nasjonale historie knyttes til fornminner og tradisjoner på hjemstedet.

LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Dei må få kjennskap til sidemålet, og dei bør venje seg til å forstå ulike dialektar.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… og familie. Fritid (hobbyer, klubbarbeid, foreninger). Passe små barn. Besøk hos gamle, syke og ensomme. Omgangsformer (god oppførsel hjemme og ute). Bordskikk. Helseregler. Riktig kost. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

På skolevegen: Vegar og gater. Fortau og fotgjengarfelt. Bil og buss. Trafikkreglar. Trafikkskilt. Gatekryss, planovergang, bryggje. Modellar.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet skal ein i hovudsak ta frå tida før 1900 og stort sett lese det som oversiktslesing.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Det frie valg av studieretning, linje og valgfag tjener blant annet dette formålet.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Domstolane bør trekkjast inn i samband med verksemda til den lovgivande makta (prøvingsretten) og i samband med problemstillinga «forvaltninga og den einskilde». Det er altså …

SIDEMÅLET › 7.-9. klasse

Meir grunnleggjande kunnskap om ordbruk, formverk, setningsforming og rettskriving. Språkhistorisk og språksosial bakgrunn. Dialektnære former og skrivemåte. Skrive ulike slag tekstar sjølv.

LITTERATUR

… holdninger og intensjoner som ligger bak — få kjennskap til hvordan en skaffer seg bøker og tekster, hvordan en velger bevisst og leser med utbytte

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › RESSURSER OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

Bruk av ressurser i historisk perspektiv: Fangstkultur – naturlandskap. Jordbrukskultur – jordbrukslandskap. Samfunn preget av industri og høyteknologi, industri- og bylandskap.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

… med komposi- sjon og oppsett. Større språklige sammenhenger: Forholdet normalmål–dialekt. Språklige endringer over tid. Språk og påvirkning. Språk og konvensjoner, miljø, roller, makt og avmakt, …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… hindre overgrep mot barn 1c kunne gjøre rede for viktige endringer i barns oppvekstvilkår fra bondesamfunnet fram til vår tid 1d kunne gjøre rede for …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… over å lese litteratur Hovudmoment Elevane skal ha lese og kunne gjere greie for eit utval av nyare norsk skjønnlitteratur og sakprosa i begge målformer.

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske skriftspråk og gjøre rede for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen

Kompetansemål › Menneskerettighetene i politisk praksis

- gi eksempler på brudd på sivile og politiske rettigheter og på sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter i forskjellige deler av verden, og analysere årsaker …