Fagstoff emne

13 2. 2den afdeling: Fedrelandets historie i fortællinger, lenyttet til en Jcortfattet lærebog tilligemed grundtræk- Icene af vor samfundsordm.

III. Verdenshistorien fra den nyere tid til Wienerkongressen (side 106—173).

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Spaniens erobring. Krige med Makedonien og Syrien. Krigen med Perseus. Makedonien og Hellas provins. Karthagos fald. Krigen i Spanien. Pergamon provins. Indre forhold. Nobiliteten. Bondestandens …

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… Norge i 1814. Kristian Fredrik. Rigsforsamlingen paa Eidsvold. Grundloven. 17de mai. 14de august. 4de november. Norge begynder som selvstændig stat. Vanskeligheder. Forholdet mellem konge og …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Enevoldsmagtens indførelse Det dansk-norske enevælde: forfatning og forvaltning.

II. Grammatik. Vort sprogs historiske utvikling.

Til orientering for elevene gives der en oversigt over de nuværende sproglige tilstande i vort land og over vort sprogs historiske utvikling.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

læses i alle klasser med 1 ukentlig time.

Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgåes i samtaler, og innholdet gjenfortelles.

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

… 1537): Korleis folket tok imot den nye læra. Ny kyrkjeskipnad (luthersk). Erkebiskopen borte. Kongen herre over kyrkja etter strid. Ein skildrar det i samband med …

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

Borgarkrigane ein nemner berre at det var strid mellom stormennene i dei ymse landslutene.

III. Rettleiing.

… e. Norske klager mot Danmark: Kornmonopolet, ingen bank i Noreg, ikkje noko universitet. Det norske selskapet i København. Nordmennene tek til å kjenna seg som …

I hver av klassene i realskolen skal om lag ⅔ av tiden nyttes til hovedmålet og ⅓ til sidemålet.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Språklære.

En holder ved like og styrker elevenes kunnskaper i grammatikk ved analyse og ordstudier.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

… om ungdomstidens problemer (personlære). Bindet utstyres med merknader, litteraturhenvisninger og arbeidsoppgaver. 1/ 3 sidemål. 3. Norsk litteratur. Dette bindet gir et kronologisk ordnet utdrag av …

V. Plan 2. › 3. Pensum — Muntlig prøve

… Vinje, Ibsen, Asbjørnsen eller Moe, Bjørnson, Lic, Kielland, Garborg, Hamsun, Duun, Undset og noen få av de yngre. Omkring 1/ 3 bør være på sidemålet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

… og de tilsattes plikter og rettigheter. Ordensregler. Skoleveien. Trafikk. Elevfaddere. (Ta seg av de yngre elevene.) Mål og fag. Hva skal jeg lære ? Arbeid …

MÅL

Elevene må lære å forstå det ansvar som hviler på hver enkelt i et fellesskap som omfatter hele menneskeheten.

LÆRESTOFF

På ungdomstrinnet bør de få en bredere oversikt.

D. Kriminologi

… Straffereaksjoner, begrunnelse for straff Internasjonal politikk 3 A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suverenitet og overnasjonale organer Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… døger, veke, månad, kvartal, år. Samfunnet: Verda er så stor, så stor. FN-dagen. Barn i andre land. Miljøvett i samband med Trafikk (til lands). Sjø/båt/bading. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… fikk kjøtt o.a. til gjengjeld. Gjensidig økonomisk fordel.) Mennesket som verdensborger. Mellomfolkelig forståelse. Menneskerettighetene. Samarbeid mellom nasjonene (FN). Likheter og ulikheter (sed og skikk). Barnas …

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.17. Norsk utanriks- og tryggingspolitikk (K)

Dei meir innhaldsprega delane av emnet (bl.a. tryggingspolitikken og u-landspolitikken) må også knytast til den generelle behandlinga av slike emne i kurset (emne 16).

OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

… 3. Politiske institusjoner, myndighetsorganer - Nasjonalforsamlingen: rekruttering, organisasjon, funksjoner. Formell og reell myndighet - Regjeringen: rekruttering, forholdet til andre politiske organer, samarbeid med næringsliv og …

NATURE, MENNESKER OG RESSURSER

Det er også viktig å belyse hvordan utvikling i teknologi og endringer i ressursgrunnlaget kan føre til endringer i ulike samfunn.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 4.-6. klasse

Fredsarbeid: Konfliktar og konfliktløysing mellom grupper og nasjonar. Vilkår for fred. Trygging av freden i verda.

LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK

Opplevelse av kunst, design og arkitektur og bevisstgjøring om kulturarven i et globalt perspektiv utgjør sentrale sider ved faget.

Kompetansemål › Språk og kultur

- forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre de siste århundrene

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• diskutere samanhengen mellom økonomisk vekst, miljø og berekraftig utvikling

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese, analysere og tolke nyere skjønnlitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om hvorfor det oppstår konflikter i skole- og nærmiljøet, lytte til andres mening og samarbeide med andre om å finne konstruktive løsninger