Fagstoff emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… og forvaltning. Samfundsforhold. Kristian V og Griffenfeldt. Lovgivningen. Aandslivet indtil Holberg. Udenrigspolitiken 1660—1720. Fredstiden efter 1720: Ludvig Holberg. Pietismen. Stavnsbaandet. Reformtiden (Struensee—Bernstorf). Norge siden 1660.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Gladiatorkrigen. Sjørøverkrigen. Sidste krig mod Mithradates. Den katilinariske sammensvergelse. Cicero. Cæsar. Det første triumvirat. Cæsar i Gallien. Anden borgerkrig. Cæsars diktatur og ordning. Cæsars død. …

I. Literaturlæsning.

Dette utvalg faar de enkelte skoler foreta med fuld frihet; dog maa utvalget altid vælges efter det hensyn at det byder de unge et værdifuldt …

I. Literaturlæsning.

Utelatelserne maa dog ikke være saa indgripende at helhetsindtrykket derved gaar tapt.

Landsmaal læses gjennem hele middelskolen, som en naturlig fortsættelse av den læsning som har fundet sted i folkeskolen.

… Litteraturhistorie kan ikke i middelskolen gjøre krav på noen større plass i undervisningen, men der bør dog gis elevene såpass kunnskap om de fremtredende forfattere …

MÅL › 7. klasse.

Læreren må ikke begynne for tidlig med hjemmelekser i historie (se Vink 1), og når han gir slike, må det barna skal ha til lekse, …

III. Rettleiing.

… difor i dei fyrste tjue åra nok med å verja dei rettane som var vunne gjennom grunnlova mot kongen — Karl Johan — som vil

11. Minstekrav.

Dei som mest trong norske varer, og difor kom etter dei, var nederlendingane og så etter kvart engelskmenn.

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Våre besteforeldre si tid.

… korleis vi bur no f. Korleis dei arbeidde før, og korleis vi arbeider no: Reiskapar i den tida og no i handverk, industri og jordbruk.

IV. Plan 1.

Grammatikkundervisningen kan ha den uttalte hensikt å støtte opplæringen i fremmedspråk; den bør drives i nært samarbeid med læreren i engelsk, og innskrenke seg til …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › 3. Vernestoffer.

… ytre trekk, sed, skikk, livssyn, religion) . Menneskenes rettigheter. Individets rettigheter som menneske og borger. Samarbeid til alles beste. FN (menneskerettigheter) Overflod og sult. Krig …

MÅL › 2.2. Kommentarar til målet.

Tekstutvalet må vere så variert at det dekkjer dei viktigast sidene ved denne kulturen.

I. Muntlige bruk av språket › 2. Litteratur fra andre land

… til noen bestem* litterær epoke eller genre.) Enten 3 ) Psriodestudium (Middelalder, da-no felleslitteratur, 19. årh., 20. årh.) Utvalget av litteratur må vare så omfattende …

C. Naturlandskapet › 1. Familien

- Familierett": Forlovelse, ekteskap, skils/nisse, arv og skifte Havneloven, myndighetsalder, rettigheter og plikter i familielivet

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Barn i andre land. UNICEF. Samiske barn i Norden.

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

En regner ikke med at en fullstendig kronologisk gjennomgåelse er formålstjenlig på disse klassetrinn.

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

Gjennom de valgte eksempler skal elevene få forståelse av hvilke krav som stilles til dem i samfunnet, og hva som er deres rettigheter og plikter …

Del 3 a › 2. MÅL

… grad av spesialisering, rasjonalisering, masseproduksjon, ressursbruk; næringsstruktur og bosettingsmønster) Produksjonsmåtens betydning for menneskets forhold til arbeidet (fremme dgjøring?) Bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet Arbeidslivet i Norge

I. Munnleg bruk av språket

… behandling av stilistiske emne, alt etter forholda i klassen. 3. Språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar Innføring av viktige delar av norsk språkhistorie, med vekt …

KVARDAGEN FOR BARN › 4.-6. klasse

Skolen - ein arbeidsplass: Skoledemokrati, klasseråds- og elevrådsarbeid, andre rådsorgan i skolesamfunnet.

SIDEMÅLET

Gjennom undervisninga i sidemålet skal elevane få kunnskap om den andre av dei to jamstelte målformene i norsk.

SIDEMÅLET

- større forståelse for og akseptering av tale- og skriftsmålet til andre

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

I dette språkarbeidet trenger de i tillegg til de språklige byggeklossene som alt er nevnt, kunnskap om ortografi, ordklasser og ordbøyning.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR › 7.-9. klasse

Levendegjøring i forbindelse med tekster og forfatterskap en arbeider med.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

– lære å uttrykke seg skriftlig på sidemålet

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske skriftspråk og gjøre rede for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag

LÆREPLAN I FORDYPNING I NORSK

Sentralt i hovedområdet er utforsking av norsk språk og litteratur gjennom ulike tekstformer: muntlige, skriftlige og sammensatte tekster.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- gjøre rede for et utvalg nordiske tekster i oversettelse og i original