Læreplanatlas

København sted

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… orge. 1. 1623–1660. Reformationen. Grevefeiden og dens følger. Fredrik II's forsøg paa at skaffe Danmark overmagten i Norden. Indre forhold (stænderne—aandslivet). Kristian IV's indre styre og udenrigspolitikk Roskilde 1658 og Kjøbenhavn 1660. TI.: 1660-—18 00. Enevoldsmagtens indførelse Det dansk-norske enevælde: forfatning og forvaltning. Samfundsforhold. Kristian V og Griffenfeldt. Lovgivningen. Aandslivet indtil Holberg. Udenrigspolitiken 1660—1720. Fredstiden efter 1720: Ludvig Holberg. Pietismen. …

Historie1903 s. 50 NB
1911Gymnasiet (1911)

I. 1523—1660.

Grevefeiden og dens følger. Reformationen. Indre forhold (stænderne—aandslivet). Kristian IV’s indre styre og hans utenrikspolitik. Roskilde 1658 og Kjøbenhavn 1660.

Histories. 102 NB
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

III. Rettleiing. › 8. Noreg 166 0—1 8 1 4

Det ein skal leggja vekt på er: I røynda er det ikkje kongen personleg som har makta, men rådgjevarane hans -— godseigarane og storborgarane, helst i København.

Historiei planen: Soge

IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Det en skal legge vekt på er: I virkeligheten er det ikke kongen personlig som har makten, men rådgiverne hans — godseierne og storborgerne, især i København.

Historie

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

… Engelbrektsson. Kyrkjegodset går over til krongods. Dansk vert skriftmål i Noreg. d Kristian IV (død 164 8) og i samband med han tilhøvet mellom Danmark og Noreg; Ein konge som er i København. Sams regjeringskontor for dei to rika. Sams flote for dei to rika, men eigen norsk her. Ufred fleire gonger mellom Danmark—Noreg og Sverike i 16. og 17. …

Historiei planen: Soge
Alle 10 sitater

I lærebøkene

  1. Vis omtaler

    Viser 9 av 20 omtaler.

  2. Vis omtaler

    Viser 3 av 7 omtaler.

    • «Freden til Kjøbenhavn 1309» s. 13
    • «Christopher flyttede Residentsen fra Roeskilde til Kjøbenhavn.» s. 16
    • «Kjøbenhavn, Malmøe og Øelandene samt Norge erklærede sig for Christian ll.» s. 19
  3. Vis omtaler

    Viser 3 av 6 omtaler.

    • «ved Freden til Kjøbenhavn Throndhjem formelig afstaaet af de Svenske» s. 48
    • «Freden til Kjøbenhavn» s. 48
    • «da Sveriges unge og stridbare Konge, Karl XII, i en Hast stod med en mægtig Hær paa Sjæland, og truede Kjøbenhavn.» s. 52
  4. Vis omtaler
    • «hans mislykkede Storm paa Kjøbenhavn» 1852 s. 40
    • «Under denne Konge blev den i Danmark oprettede Høiesteret i Kjøbenhavn ogsaa Norges øverste Domstol;» 1858 s. 41
    • «Kjøbenhavn» 1858 s. 51
  5. Vis omtaler

    Viser 3 av 5 omtaler.

    • «Hanseaterne angriber Kjøbenhavn, som reddes af Dronning Filippa» s. 17
    • «Universitetet i Kjøbenhavn.» s. 17
    • «Kjøbenhavn indtages» s. 19
  6. Vis omtaler

    Viser 3 av 14 omtaler.

    • «I 1428 blev Kjøbenhavn uventet overfaldt af Hansestædernes Flaade» s. 85
    • «blev Kjøbenhavn uventet overfaldt af Hansestædernes Flaade» s. 85
    • «et Universitet i Kjøbenhavn» s. 93
  7. Vis omtaler

    Viser 7 av 61 omtaler.

    • «Freden til Kjøbenhavn 1309» 1872 s. 47 · 1874 s. 47
    • «Kjøbenhavn» 1872 s. 60 · 1877 s. 76
    • «Kjøbenhavn selv havde de vistnok taget, hvis ikke Eriks kjække Dronning, Filippa af England, havde samlet Byens Borgere til tapper Modstand.» 1872 s. 76
    • «endtes ved Freden til Kjøbenhavn 1309.» 1874 s. 47
    • «Absalon opførte sig endog en befæstet Borg ved Flekken Havn, som blev Begyndelsen til Kjøbenhavn.» 1874 s. 68
    • «Krigen med Danmark, som i den sidste Tid var ført søvnig, endtes ved Freden til Kjøbenhavn 1309.» 1877 s. 47
    • «De vigtigste Stæder var: Paa Sjæland i ældre Tider Leire og Roskilde fenere Kjøbenhavn, i Skaane Lund» 1877 s. 60
  8. Vis omtaler

    Viser 3 av 12 omtaler.

    • «Kjøbenhavn» s. 16
    • «og Kristiern indkaldte en tysk Prest, som forkyndte den nye Lære i Kjøbenhavn» s. 18
    • «forkyndte den nye Lære i Kjøbenhavn» s. 18
  9. Vis omtaler
  10. Vis omtaler

    Viser 3 av 18 omtaler.

    • «Fred millom baade Riki i Kjøbenhavn 1309» s. 121
    • «herjad Kjøbenhavn» s. 129
    • «Kjøbenhavn» s. 129
  11. Vis omtaler

    Viser 3 av 11 omtaler.

    • «I 1309 blev der sluttet fred til Kjøbenhavn, og Danmark gik ind paa, hvad den norske konge krævede.» s. 60
    • «Tyskerne angreb Kjøbenhavn ogsaa» s. 67
    • «fra Kjøbenhavn» s. 74
  12. Vis omtaler

    Viser 3 av 6 omtaler.

    • «Som gut blev han en tid opfostret hos en rig og anseet borger i Kjøbenhavn» s. 65
    • «Kjøbenhavn» s. 76
    • «hollandsk flaade med forsyning for Kjøbenhavn» s. 77
  13. Vis omtaler

    Viser 6 av 46 omtaler.

    • «Byer: I Skaane Zund, i Sjæland Roskilde og siden Kjøbenhavn, i Fyen Odense, i Jylland Ribe, Viborg, Aarhus og Slesvig.» 1884 s. 62
    • «i Sjæland Roskilde og siden Kjøbenhavn» 1884 s. 62
    • «Kjøbenhavn uventet overfaldt af hansestædernes flaade» 1884 s. 70
    • «paa Sjæland Roskilde og siden Kjøbenhavn» 1888 s. 60
    • «l 1428 blev Ajyøbenhavn uventet overfaldt af hansestædernes flaade» 1888 s. 68
    • «Ajyøbenhavn uventet overfaldt af hansestædernes flaade» 1888 s. 68
  14. Vis omtaler

    Viser 3 av 4 omtaler.

    • «Paa en rigsdag i Kjøbenhavn 1536 lod kongen alle de katholske biskoper fængsle» s. 57
    • «Kongen kaldte en rigsdag sammen i Kjøbenhavn 1660» s. 65
    • «tog med ære sine eksamener i Kjøbenhavn.» s. 75
  15. Vis omtaler

    Viser 3 av 4 omtaler.

    • «Kjøbenhavn» s. 4
    • «Denne slap uhindret forbi Kronborg og lagde sig udenfor Kjøbenhavn.» s. 4
    • «i Kjøbenhavn» s. 25
  16. Vis omtaler

    Viser 3 av 20 omtaler.

    • «Absalon opførte sig endog en befæstet borg ved flekken Havn, som blev begyndelsen til Kjøbenhavn.» s. 68
    • «Kjøbenhavn ved navn Hans Bogbinder» s. 85
    • «Kristjern var som gut sat til opfostring hos en handelsmand i Kjøbenhavn ved navn Hans Bogbinder.» s. 85
  17. Vis omtaler

    Viser 3 av 6 omtaler.

    • «Kjøbenhavn» s. 50
    • «stod han paa Sjælland og truede Kjøbenhavn» s. 54
    • «Kjøbenhavn» s. 54
  18. Vis omtaler

    Viser 6 av 11 omtaler.

    • «Paa en rigsdag i Kjøbenhavn 1536» 1888 s. 54
    • «Kongen kaldte en rigsdag sammen i Kjøbenhavn 1660» 1888 s. 62
    • «Da han fra sin udenlandsfærd kom til Kjøbenhavn» 1888 s. 63
    • «Kjøbenhavn» 1891 s. 54
    • «i Kjøbenhavn 1660» 1891 s. 61
    • «Griffenfeldt sad nu fængslet i Kjøbenhavn i fire aar.» 1891 s. 64
  19. Vis omtaler

    Viser 6 av 38 omtaler.

    • «Endeleg gjorde dei fred millom baade riki i Kjøbenhavn 1309.» 1890 s. 126
    • «Kjøbenhavn» 1890 s. 135
    • «Tyskararne siglde mot Kjøbenhavn» 1890 s. 141
    • «Kjøpenhamn» 1906 s. 114
    • «Kjøpenhamn» 1906 s. 122
    • «Men kongen sjølv var so elska, at daa han siglde fraa Kjøpenhamn, var strandi og festnings-murarne fulle av folk, som sorgfuUe stirde etter kongen sin.» 1906 s. 125
  20. Vis omtaler

    Viser 3 av 7 omtaler.

  21. Vis omtaler

    Viser 3 av 7 omtaler.

    • «Med løfte om sikkerhed drog han til Kjøbenhavn for at underhandle med kong Fredrik selv» s. 107
    • «Kjøbenhavn» s. 107
    • «paa rigsdagen i Kjøbenhavn i 1536 blev den evangeliske kirke indført.» s. 108
  22. Vis omtaler

    Viser 3 av 10 omtaler.

    • «Kjøbenhavn» s. 143
    • «Kjøbenhavn for at underhandle med kong Fredrik selv» s. 144
    • «Kjøbenhavn» s. 144
  23. Vis omtaler

    Viser 3 av 8 omtaler.

    • «Under ham blev Kjøbenhavn hovedstad.» s. 238
    • «Kjøbenhavn og Malmø» s. 241
    • «Kjøbenhavn og Malmø» s. 242
  24. Vis omtaler
    • «i de offentlige bogsamlinger i Nordens hovedstæder, især i Kjøbenhavn.» s. 86
    • «førte disse ting til det kongelige skatkammer i Kjøbenhavn.» s. 95
  25. Vis omtaler

    Viser 4 av 14 omtaler.

  26. Vis omtaler
    • «Endelig slog han sig til ro i Kjøbenhavn,» s. 10
    • «Ludvig Heiberg (4 1860. teaterdirektør i Kjøbenhavn, professor)» s. 18
    • «Kjøbenhavn» s. 18
  27. Vis omtaler

    Viser 3 av 6 omtaler.

    • «Paa en rigsdag i Kjøbenhavn i 1536» s. 85
    • «Men danskerne i Kjøbenhavn rusted sig til en sidste kamp» s. 92
    • «Men danskerne i Kjøbenhavn rusted sig til en sidste kamp,» s. 92
  28. Vis omtaler
    • «I 4 dage blev byen bombarderet, og den 7de september maatte den overgive sig.» s. 5
    • «laante regjeringen af et jødisk handelshus i Kjøbenhavn den sum, som den danske rigskasse skulde have.» s. 24
  29. Vis omtaler

    Viser 3 av 16 omtaler.

    • «Kristiern oprettede universitetet i 1481 | Kjøbenhavn (1479).» s. 288
    • «Borgerne i Kjøbenhavn og Malmø forsvarede sig imod ham i over et halvt aar, før de overgav sine byer,» s. 290
    • «drog til Kjøbenhavn» s. 291
  30. Vis omtaler

    Viser 6 av 37 omtaler.

    • «Eor fremtiden byggede kongen kystborge, som f. eks. Havn (Kjøbenhavn).» 1900 s. 51
    • «Kjøbenhavn» 1900 s. 51
    • «slotsherren i Kjøbenhavn» 1900 s. 62
    • «Under denne konge fik Danmark sit universitet i Kjøbenhavn.» 1902 s. 61
    • «Men i 1515 fik Dyveke en brat død, og Kristian mistenkte slotsherren i Kjøbenhavn, Torben Okse, for at iffltye forgiftet hende.» 1902 s. 63
    • «Jøbenhavn» 1902 s. 67
  31. Vis omtaler

    Viser 3 av 6 omtaler.

    • «J Norig let han kanslaren og riksraade styra, medan ban sjølv budde i Kjøpenhamn, som no vart hovudstaden,» s. 51
    • «paa riksdagen i Kjøpenhamn 1536» s. 57
    • «Kjøpenhamn» s. 61
  32. Vis omtaler

    Viser 3 av 18 omtaler.

    • «Kjøbenhavn» s. 81
    • «med hustru og barn og fulgt af mange af Danmarks bedste mænd drog han fra Kjøbenhavn til Nederlandene.» s. 86
    • «Kjøbenhavn havde ikke mere end 10 000 indbyggere» s. 89
  33. Vis omtaler

    Viser 4 av 14 omtaler.

  34. Vis omtaler

    Viser 3 av 10 omtaler.

    • «Han drog to gange til Kjøbenhavn» s. 67
    • «Paa en rigsdag i Kjøbenhavn 1536 lod kongen alle de katolske biskoper fængsle» s. 72
    • «Karl Gustav angrede snart, at han ikke havde taget hele Danmark, vendte derfor tilbage og lagde sig udenfor Kjøbenhavn med sin hær.» s. 83
  35. Vis omtaler

    Viser 3 av 11 omtaler.

    • «I Kristians senere aar blev der grundlagt et universitet (høiskole) i Kjøbenhavn for begge riker;» s. 51
    • «han drog til Kjøbenhavn, tok dronningen og sine barn med og flygtet med faa venner paa sine skibe til Nederlandene.» s. 53
    • «Kjøbenhavn» s. 55
  36. Vis omtaler

    Viser 3 av 7 omtaler.

    • «i hans senere aar blev der grundlagt et universitet i Kjøbenhavn for begge riker» s. 23
    • «Kjøbenhavn» s. 25
    • «Kjøbenhavn» s. 26
  37. Vis omtaler

    Viser 3 av 14 omtaler.

    • «Kjøbenhavn.» s. 105
    • «Kjøbenhavn» s. 105
    • «Svenskenes storm paa Kjøbenhavn i 1659. Fredrik 3 kom med fredstilbud; men han blev møtt med haan av Karl Gustav; og dette tændte kjøbenhavnernes kamplyst.» s. 135
  38. Vis omtaler

    Viser 3 av 9 omtaler.

    • «Kjøbenhavn skulde være hovedstad for alle tre riker.» s. 74
    • «paa en riksdag i Kjøbenhavn (1436) blev det fastsat at den lutherske lære skulde indføres, og kongen skulde være den øverste kirkestyrer.» s. 83
    • «hadde studert i Kjøbenhavn» s. 84
  39. Vis omtaler

    Viser 3 av 7 omtaler.

    • «Kjøbenhavn» s. 51
    • «boktrykkere i Kjobenhavn» s. 52
    • «Kjobenhavn overgit sig (1536)» s. 56
  40. Vis omtaler

    Viser 3 av 15 omtaler.

    • «universitet i Kjøbenhavn» s. 75
    • «og senere til Kjøbenhavn, hvor Sigbrit fikk meget å si under hele Kristians kongedømme.» s. 78
    • «Byene Kjøbenhavn og Malmø holdt fremdeles fast ved Kristian» s. 82
  41. Vis omtaler

    Viser 3 av 16 omtaler.

    • «Kjøbenhavn» s. 4
    • «Håkon blev gift med Margrete, datter av den danske konge Valdemar Atterdag.» s. 67
    • «Lenge stod borgerne i Kjøbenhavn og så sørgmodige efter hans skib.» s. 73
  42. Norges historie 1934 12 omtaler
    Vis omtaler

    Viser 3 av 12 omtaler.

    • «De fleste av sagahandskriftene er nå i et par boksamlinger i København.» s. 17
    • «Han var så avholdt i København» s. 72
    • «København» s. 72

Beslektet

Steder