København sted
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Historie. › A. Fællesundervisningen. … orge. 1. 1623–1660. Reformationen. Grevefeiden og dens følger. Fredrik II's forsøg paa at skaffe Danmark overmagten i Norden. Indre forhold (stænderne—aandslivet). Kristian IV's indre styre og udenrigspolitikk Roskilde 1658 og Kjøbenhavn 1660. TI.: 1660-—18 00. Enevoldsmagtens indførelse Det dansk-norske enevælde: forfatning og forvaltning. Samfundsforhold. Kristian V og Griffenfeldt. Lovgivningen. Aandslivet indtil Holberg. Udenrigspolitiken 1660—1720. Fredstiden efter 1720: Ludvig Holberg. Pietismen. … | Historie | 1903 s. 50 NB |
| 1911 | Gymnasiet (1911) | I. 1523—1660. Grevefeiden og dens følger. Reformationen. Indre forhold (stænderne—aandslivet). Kristian IV’s indre styre og hans utenrikspolitik. Roskilde 1658 og Kjøbenhavn 1660. | Historie | s. 102 NB |
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | III. Rettleiing. › 8. Noreg 166 0—1 8 1 4 Det ein skal leggja vekt på er: I røynda er det ikkje kongen personleg som har makta, men rådgjevarane hans -— godseigarane og storborgarane, helst i København. | Historiei planen: Soge | |
IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse. Det en skal legge vekt på er: I virkeligheten er det ikke kongen personlig som har makten, men rådgiverne hans — godseierne og storborgerne, især i København. | Historie | |||
IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660. … Engelbrektsson. Kyrkjegodset går over til krongods. Dansk vert skriftmål i Noreg. d Kristian IV (død 164 8) og i samband med han tilhøvet mellom Danmark og Noreg; Ein konge som er i København. Sams regjeringskontor for dei to rika. Sams flote for dei to rika, men eigen norsk her. Ufred fleire gonger mellom Danmark—Noreg og Sverike i 16. og 17. … | Historiei planen: Soge | |||
| Alle 10 sitater |
I lærebøkene
Vis omtaler
Viser 9 av 20 omtaler.
- «Fred til Kjøbenhavn 1309» 1831 s. 142
- «forst til Oslo, og siden til Kjobenhavn» 1831 s. 185
- «kronet i Kjobenhavn 1596» 1831 s. 217
- «efterat have varet i 28 Aar, ved en Fred til København 1309, hvori Hakon fik Ndrre halland til Pant for sin Mødrenearv.» 1834 s. 146
- «Herredag til København den 20de August» 1834 s. 212
- «i København 1596» 1834 s. 220
- «Kjøbenhavn» 1856 s. 155
- «først til Oslo, og siden til Kjøbenhavn» 1856 s. 156
- «Kjøbenhavn» 1856 s. 163
Vis omtaler
- «hans mislykkede Storm paa Kjøbenhavn» 1852 s. 40
- «Under denne Konge blev den i Danmark oprettede Høiesteret i Kjøbenhavn ogsaa Norges øverste Domstol;» 1858 s. 41
- «Kjøbenhavn» 1858 s. 51
Vis omtaler
Viser 7 av 61 omtaler.
- «Freden til Kjøbenhavn 1309» 1872 s. 47 · 1874 s. 47
- «Kjøbenhavn» 1872 s. 60 · 1877 s. 76
- «Kjøbenhavn selv havde de vistnok taget, hvis ikke Eriks kjække Dronning, Filippa af England, havde samlet Byens Borgere til tapper Modstand.» 1872 s. 76
- «endtes ved Freden til Kjøbenhavn 1309.» 1874 s. 47
- «Absalon opførte sig endog en befæstet Borg ved Flekken Havn, som blev Begyndelsen til Kjøbenhavn.» 1874 s. 68
- «Krigen med Danmark, som i den sidste Tid var ført søvnig, endtes ved Freden til Kjøbenhavn 1309.» 1877 s. 47
- «De vigtigste Stæder var: Paa Sjæland i ældre Tider Leire og Roskilde fenere Kjøbenhavn, i Skaane Lund» 1877 s. 60
Vis omtaler
- «Kjøbenhavn» s. 61
Vis omtaler
Viser 6 av 46 omtaler.
- «Byer: I Skaane Zund, i Sjæland Roskilde og siden Kjøbenhavn, i Fyen Odense, i Jylland Ribe, Viborg, Aarhus og Slesvig.» 1884 s. 62
- «i Sjæland Roskilde og siden Kjøbenhavn» 1884 s. 62
- «Kjøbenhavn uventet overfaldt af hansestædernes flaade» 1884 s. 70
- «paa Sjæland Roskilde og siden Kjøbenhavn» 1888 s. 60
- «l 1428 blev Ajyøbenhavn uventet overfaldt af hansestædernes flaade» 1888 s. 68
- «Ajyøbenhavn uventet overfaldt af hansestædernes flaade» 1888 s. 68
Vis omtaler
Viser 6 av 11 omtaler.
- «Paa en rigsdag i Kjøbenhavn 1536» 1888 s. 54
- «Kongen kaldte en rigsdag sammen i Kjøbenhavn 1660» 1888 s. 62
- «Da han fra sin udenlandsfærd kom til Kjøbenhavn» 1888 s. 63
- «Kjøbenhavn» 1891 s. 54
- «i Kjøbenhavn 1660» 1891 s. 61
- «Griffenfeldt sad nu fængslet i Kjøbenhavn i fire aar.» 1891 s. 64
Vis omtaler
Viser 6 av 38 omtaler.
- «Endeleg gjorde dei fred millom baade riki i Kjøbenhavn 1309.» 1890 s. 126
- «Kjøbenhavn» 1890 s. 135
- «Tyskararne siglde mot Kjøbenhavn» 1890 s. 141
- «Kjøpenhamn» 1906 s. 114
- «Kjøpenhamn» 1906 s. 122
- «Men kongen sjølv var so elska, at daa han siglde fraa Kjøpenhamn, var strandi og festnings-murarne fulle av folk, som sorgfuUe stirde etter kongen sin.» 1906 s. 125
Vis omtaler
Viser 4 av 14 omtaler.
- «Kjøpenhamn» 1896 s. 51 · 1900 s. 51
- «Paa riksdagen i Kjøpenhamn 1536 lova Kristian 3 den danske adelen,» 1896 s. 56 · 1900 s. 57
- «Kjøpenhamn» 1896 s. 60
- «Kjøpenhamn 1536 fastsette han og den danske adelen» 1900 s. 56
- Lærebog i Norges Historie med Hovedtræk af Sveriges og Danmarks Historie : for Middelskolen 1900 · 1902 37 omtaler
Vis omtaler
Viser 6 av 37 omtaler.
- «Eor fremtiden byggede kongen kystborge, som f. eks. Havn (Kjøbenhavn).» 1900 s. 51
- «Kjøbenhavn» 1900 s. 51
- «slotsherren i Kjøbenhavn» 1900 s. 62
- «Under denne konge fik Danmark sit universitet i Kjøbenhavn.» 1902 s. 61
- «Men i 1515 fik Dyveke en brat død, og Kristian mistenkte slotsherren i Kjøbenhavn, Torben Okse, for at iffltye forgiftet hende.» 1902 s. 63
- «Jøbenhavn» 1902 s. 67
Vis omtaler
Viser 4 av 14 omtaler.
- «Kjøpenhamn» 1904 s. 56 · 1910 s. 83
- «Kjøpenhamn» 1904 s. 57 · 1910 s. 89
- «paa riksdagen i Kjøpenhamn 1536 lova Kristian 3 den danske adelen at Norig ikkje lenger skulde vera eit eige rike» 1904 s. 58
- «Kjøpenhamn» 1910 s. 90