Ferdigheter og arbeidsmåter emne

… indholdet av et læsestykke, o. s. v. Leilighetsvis ogsaa diktat og gjenfortælling. Almindelige stiler gives regelmæssig hver 14de dag. Undervisningsplan for middelskolen, m. v. 5

Herunder vil man saaledes komme ind paa synonymer, hvor det gjælder det heldigste valg av ord, om forskjel mellem talesprogets og skriftsprogets uttryk, om sætningenes …

Veiledning i hvorledes stoffet skal behandles, gives ved et samarbeide i klassen.

ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Derfor kan en la barna lese igjennom lesestykkene seiv på egen hånd og skrive opp alle de ord som de er i tvil om, eller …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

61 Lesestykker som gir høve til leik, bør en nytte ut på denne måten.

III. Rettleiing.

… alle elevar i ei gruppe kan ha ei og same arbeidsoppgåve (t. d. å finna svar på spørsmål med leseboka eller annan litteratur til hjelp).

IV. Gamalnorsk. › Litteraturhistorie

I 3. klassen vil denne læreboka mest verta brukt som hjelpe- og oppslagsbok.

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse IV

Skriftlege øvingar kvar fjortande dag og av same slaget som i førre klassen.

VI. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

Det bør finnes et utvalg av frilesningshefter til individuell lesning; heftene kan grupperes omkring følgende hovedtema: a) Våre yrker; beretninger om arbeidsgang, maskiner, produkter — …

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Språklære.

… skriftlig. Denne boka bør inneholde den nødvendige instruksjon i disse emnene: Stilskrivning (fortellende, skildrende, resonnerende stil) Referat. Brevskrivning Meldinger og andre skriv, søknader Foredrag. Diskusjon.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › 1. Generell rettleiing for arbeidet med plan 3.

Når det gjelder lesning, vil det være naturlig at en legger vekt på god høytlesning ved siden av at en øver opp stillelesningsteknikken.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

En skal ikke stille det krav at alle elever skal kunne lese høyt for en stor gruppe på dette trinn.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

ARBEIDSMÅTER

En veksler mellom helarmsbevegelser, håndledds- og fingerbevegelser, og utfører øvelsene med og uten skriveredskap.

B. Litterære hovedpunkter.

… siden av de andre aktivitetene i faget. Leseteknikker (oversikts-, n*r- og skurr.lesing) Notatteknikk Bruk av oppslagsbøker og bibliotek A. Språklige hovedpunkter I Muntlig bruk av …

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

Ett mål for den muntlige opplæringen må være at elevene kan lese tydelig og riktig og at de kan oppfatte og formidle innholdet i tekster …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Ung i dag: Foreldre og barn før og no. Behov og forbruk hos dei unge. Ungdomskultur. Ungdomsproblem. Generasjonsmotsetningar. Generasjonsmotsetningar i samiske heimar av di dei …

LÆRESTOFF

Av foreslåtte emner kan en legge hovedvekten på enkelte og gå lettere over andre.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Levevis, utsjånad, sed og skikk hos barn i t.d. Norden, Italia, eit land i Afrika.

Del 3 a › 5. VURDERING

Når eksamen er knyttet til utlevert materiale, kan en enten gi eksaminanden ca. 5 minutter til forberedelse eller organisere eksaminasjonen slik at eksaminanden får materiale …

Del 111 ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Koordinering med andre fag

Materiale fra andre fagområder enn de som er nevnt her, vil også kunne trekkes inn i kurset.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Det same gjeld innføring i språkhistorie, norrønt mål og dialektar på det 2. årssteget.

SKRIFTFORMING

De store trykkbokstavene skal tilpasses sammenbinding og helling.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Elevane får oppleve og skaffe seg røynsler med ulike dramatiske uttrykksmåtar som mime, rollespel, dokketeater og improvisasjon, og bruke dei saman med lyd, musikk og …

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Opplæringen skal gi elevene lyst og motivasjon til å snakke, lese og skrive.

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

holde foredrag eller diskusjonsinnlegg i mer formelle og offentlige sammenhenger.

Kompetansemål › Språk og kultur

- samtale om utviklingen av samisk språk og kultur i lys av norsk språk- og fornorskingspolitikk

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- lese barnelitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse for innholdet og beskrive egne litteraturvalg

Læreplan i samfunnsfag

… og utbreiing av naturlege og menneskeskapte forhold på jorda. Kartlegging og diskusjon av endringsprosessar står sentralt. Geografi handlar òg om å gjere greie for og …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler også kompetanse når de reflekterer over seg selv og andre som en del av ulike fellesskap og hvordan de kan være …

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese

Videre innebærer det å finne informasjon og bevisst velge og velge bort ulike kilder, å kjenne igjen argumentasjon og å skille mellom meninger, fakta og …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner