Ferdigheter og arbeidsmåter emne

MÅL.

Heimbygdskunnskapen er grunnlaget for undervisningen i naturhistorie, geografi og historie, likesom en knytter undervisningen i morsmål til den.

Rettledning heri må gis både under elevenes tale og under deres lesning, idet disse påvirker hinannen gjensidig.

Det som således anføres, diskuteres i klassen under lærerens ledelse, og resultatet fastslåes.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Likeså må de få øving i tydelig og rein uttale av s og r.

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Attåt det ein les elles, skulle det vera råd å koma gjennom noko faglitteratur og essays.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Elevene har en egen notatbok for sidemålet, og noterer ord og vendinger og forskjeller i substantiv- og verbbøyning mellom de to mål.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Begynnende øving i stillelesning med kontroll av at innholdet er forstått.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

En kan også få i gang samtale om felles opplevelser ved studium av tekster, bilder eller direkte iakttakelser.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Læreren bør derfor sørge for at særlig svakere elever alltid får høve til å forberede høytlesningen ved først å lese stille igjennom stoffet.

I. Muntlige bruk av språket

Kan kan f. eks. velge en argumenterende synsvinkel og skrive et debattinnlegg til bruk ved en nærmere bestemt anledning.

ARBEIDSMÅTER

Heimstadlære og andre fag Det stoffet elevene arbeider med i heimstadlære, bør i stor utstrekning brukes også i de andre fagene.

ARBEIDSMÅTAR

Ei utilfredsstillande og avvikande handskrift kan ha si årsak i spenningar på psykisk grunnlag.

ARBEIDSMÅTAR

8. Kvar elev skal ha ordliste (frå 8. klassesteget for sidemålet og), språklære, oppgåvesamlingar og hjelpebok i studieteknikk.

EMNEPLAN

I den øvrige delen av kurset står en mer fritt til å velge emner. Utvalget vil delvis bli bestemt av om kurset er lagt til …

ARBEIDSMÅTER

Enkelte elever vil være i stand til nokså kontinuerlig å lese en del supplerende stoff som de har særlig interesse for i tillegg til fellesstoffet …

LITTERATUR

Det er også aktuelt med mindre klassebiblio- tek.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Lærestoff og progresjon

Sammenligningene kan omfatte både lokalsamfunn og regioner nasjonalt og globalt.

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Opplæringen skal gi elevene lyst og motivasjon til å snakke, lese og skrive.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for mellomsteget, 5.-7. klasse › Lese og skrive

Elevane skal utvikle varierte lesestrategiar og kunne lese tekstar på bokmål og nynorsk.

LÆREPLAN I FINSK SOM 2. SPRÅK › YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjenkjenne en del ord, uttrykk og enkle setninger i muntlige tekster

Læreplan i finsk som 2. språk 221 › GENERELL DEL › Innledning

Både ved eksempler og praksis bør opplæringen gi erfaring med disse trinnene i forskning - som nettopp svarer til barns og unges naturlige vitebegjær: å …

LÆREPLAN I NORSK

Skriftlige tekster Hovedområdet skriftlige tekster dreier seg om skriftlig kommunikasjon, det vil si å lese og skrive norsk.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter

Digitale ferdigheter i norsk er å kunne finne, vurdere og bruke digitale kilder i arbeid med tekst.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Underveisvurdering

Læreren og elevene skal være i dialog om utviklingen elevene viser i norsk muntlig og i skriftlig hovedmål og sidemål.

Om faget › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

Samfunnsfag skal bidra til at elevene kan delta i og videreutvikle demokratiet og forebygge ekstreme holdninger, ekstreme handlinger og terrorisme.