Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Ved artium gives to opgaver; begge kan tages fra skolens undervisningsfelt, ialfald en af dem skal tages derfra.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Enhver besvarelse vil gjerne falde i forskjellige dele, hvoraf hver særskilt skal advikles.

IV. Literaturhistorie.

Lærerens forberedende veiledning maa søke tilknytning til de konkrete livsforhold som elevene maa forutsættes at kjende, eller til den kundskap som de paa forskjellige omraader …

Efterhaanden kan lærerens veiledning indskrænkes til at han mundtlig kort paapeker hovedmomentene i fortællingen, og tilsidst helt ophøre.

IV. Gamalnorsk.

Når ein ikkje reknar årsprøve- og eksamensstilane med, bør elevane både i 3., i 4. og i 5. klasse skriva i hovudmålet 7—8 stilar, og …

IX. Plan for g. skoleår.

La hver nasjons representant legge fram sitt syn på en sammenslutning, bl. a. med omtale av de ulike oppfatninger av 1814 og 1905-) 3.

V. Plan 2. › Lesning.

Det gjelder å øve opp evnen til å lese forholdsvis sikkert og raskt, evnen til å oppfatte vesentlige momenter i en tekst, og evnen til …

VI. Plan 3.

Elevene bør kunne lese prosastykker og dikt for klassen på en slik måte at de andre ikke behøver å se i boka for å få …

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

På begynnertrinnet bør skriveundervisningen og leseundervisningen gå hånd i hånd.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

… med. Fristil. Øvinger med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. fra radio- og fjernsynsprogrammer. Utdrag av tekst med ordbegrensning. Debattinnlegg. Saklig utgreiing. Personlige …

I. Muntlige bruk av språket

Denne teksten danner grunnlag for enten en resonnerende besvarelse, f. eks. vurdering av tekstinnholdet og/eller argumentasjonen eller en resonnerende utgreiing om emnet, eller en personlig …

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

… Leseforståelse. Med leseforståelse mener en evnen til å gripe hovedtanken i en lest tekst, til å trekke slutninger og merke seg eksempler og detaljer og …

LÆRESTOFF

På begynnarsteget bør lesestoffet byggje på setningar og språkstoff som elevane er kjende med.

ARBEIDSMÅTER

En vil derved kunne hindre at de blir tvunget til å velge en bestemt skriftstørrelse som ikke faller naturlig for dem.

I. Nordens historie

De vanlige lærebøkene til Alternativ 1 skulle kunne brukes også til lesning etter Alternativ 3, særlig hvis den mer detaljerte framstillingen er supplert med større, …

5. VURDERING

Sidemålet skal inngå i vurderingen og gis en vekt som tilsvarer den andel av den totale undervisningstid som faget har fått.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.2. Lærestoffet

I mange fag må elevane arbeide med ulikt stoff både når det gjeld mengd, innhald og framstillingsform.

LITTERATUR

Elevane må tidleg lære å bruke biblioteket og få medansvar for det.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elevene må få forme bokstaver og lage ord med utgangspunkt i eget ordforråd, og så tidlig som mulig lage egne dikt og fortellinger.

SKRIFTFORMING

– utvikle sansen for orden og for god og klart oppsett av skriftlige arbeider

Læreplan i norsk › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne uttrykke seg skriftlig

Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på, men det er også en kommunikasjonsform og en metode for å lære.

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene Språk og kultur

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Underveisvurdering

De utvikler og viser også kompetanse når de formulerer faglige problemstillinger, og når de finner og kritisk bruker historisk materiale i refleksjon og argumentasjon til …