Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Haand i Haand med Læsningen maa der gaa en Gjennemgaaelse, hvorved der sørges for, at Stykkets Grundtanke kommer frem.

1 2den klasse fortsætter man med at skrive lette stiler, friere fortællinger, beskrivelser og skildringer, først efter lærerens veiledning, efterhaanden ogsaa uten denne, som selvstændig …

Paa det første trin vil det i almindelighet være nødvendig at gjennemgaa med elevene det læsestykke som de faar til hjemmelekse.

II. Minstekrav. › Innleiing.

Ved still lesing kan ein kontrollera korleis elevane har skjøna innhaldet ved munnlege eller skriftlege spørsmål.

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

Ved en avgangsprøve skal en eksaminand kunne tilfredsstille to av disse fem krav: i.

Lesning.

Om lag 11 I 3 av all lesning på morsmålet skal være på sidemålet, og det skal leses 10 sider dansk og 10 sider svensk …

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Dette bindet gir et kronologisk ordnet utdrag av det beste i vår litteratur fra sagatid til vår tid.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff og leseøving som tidligere skoleår. Videregående øvinger i skjønnlesning : Foredrag, bruk av manuskript. Frasering, hvilepauser, stemmedynamikk, artikulasjon. Rett uttale av fremmedord.

LÆREMIDLER

Det blir da en viktig oppgave for læreren å finne stoff som passer til de forskjellige emner, og å skaffe det til veie for elevene.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… orientering) Oversettelse Rapport, referat (fra tekster) , resymé (sammendrag) bi Konaaentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger a; …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta. Leseopplæring: Øving i ulike leseteknikkar. Høgtlesing og stillelesing. Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Lesing av svensk og dansk.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Å gjere greie for innhaldet i tekst ein har høyrt eller lese.

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… måten prøver ein å skape eit behov for å skrive. Gruppestilar. Dialog- og intervjustil. Skriftleg dramatisering. Attforteljing i tilknyting til eit stoff eleven arbeider med. …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.4. Organisasjonsformer

Tempodifferensiéring kan på denne måten føre til ulike gradar av fordjuping i eit emne.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

årssteget: Vidareføring av aktivitetane frå det 1. og 2. årssteget, så langt det er naturleg og ønskjeleg.

2. MÅL

… utvikle evna si til å oppfatte og oppleve dei estetiske og etiske verdiane som diktinga rommar, og til å fa fagleg utbyte av framstillingar i …

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Ved hjelp av fortelling og lesernes fantasi og noe til innlevelse skal en skape forståelse for hvordan folk har tenkt og handlet under andre forhold …

SPRÅKLÆRE

Rollespill kan være tjenlig for å få fram ulike sender- og mottakersituasjoner.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… korleis situasjonen påverkar språkbruken ha kunnskap om dei viktigaste sjangrane i skjønnlitteratur og sakprosa og kunne skrive ulike slag tekstar ha kunnskap om korleis ein …

LÆREPLAN I ENGELSK FOR DØVE OG STERKT › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utnytte ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk

LÆREPLAN I NORSK FOR DØVE OG STERKT › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for hvordan ulike språk og kulturer i Norge i dag møtes og brytes og hvordan eget språk og egen kultur utvikles og …

Om faget › Grunnleggende ferdigheter

Digitale ferdigheter i geografi innebærer å kunne bruke digitale ressurser til å finne, behandle og navigere i digitale kilder, utøve digital kildekritikk og velge ut …

Læreplan i samfunnsøkonomi › Grunnleggende ferdigheter

Å kunne lese i samfunnsøkonomi innebærer å finne og kritisk vurdere eksplisitt og implisitt informasjon i tekster om økonomiske sammenhenger og problemstillinger.

Vurderingsordning

Vg2 utdanningsprogram for idrettsfag, musikk, dans og drama, kunst, design og arkitektur og medier og kommunikasjon: Eleven skal ha én standpunktkarakter.