Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Til avveksling benyttes ogsaa mundtlig og skriftlig gjenfortælling.

På det høiere trin innskrenkes den foreløbige gjennemgåelse til de nødvendigste ordforklaringer og realoplysninger.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Høgtlesing: Ein skal auka lesefarten med at ein går grundig igjennom lydinnhaldet i små bolkar.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 4. Grammatikk

Tida for innøvinga. I grammatikkopplæringa har det særlig stor betydning at de ymse grammatiske begreper først blir lært når elevene har forutsetninger for å tilegne …

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Eksamen

Til den munnlege artiumsprøva skal kandidaten kunna lesa opp og setja om eit stykke av det statariske pensumet og kunna gje saklege og språklege utgreiingar …

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

Det er fortsatt ingen grunn til å «spesialtrene» elevene i løsning av bestemte oppgavetyper, men en varierer oppgavene som i det 8. året.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

En samtaler om innhold og person, og sammenlikner med bøker klassen har lest før.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 8. SKOLEÅR › Samtaler og frie øvinger.

I løpet av skoleåret bør hver elev ha opptrådt for klassen med en kort fortelling eller et foredrag, og så mange som mulig ha prøvd …

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Det må være spillerom for samtale, lek, dramatisk virksomhet og andre samvirkeformer.

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendinger, diskusjoner, møteteknikk, telefonering, referat, elevforedrag, intervju. Leseopplæring: Fortsatte øvinger i leseteknikk. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Noe lesning av svensk og dansk.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

… Spørsmål fra lest eller hørt tekst. Debattinnlegg — meningsytringer. Fortellinger. Intervju. Rapporter. Klasseavis. Fortellende stiler. Enkle skildrende stiler. Bildebeskrivelser og fortellinger på grunnlag av bilder. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- intervju

LÆRESTOFF

Her bør han ta omsyn til om det er råd å koordinere lærestoffet i samfunnsfaga med andre fag.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Men de må også få øving i å bruke normert talemål.

I. Munnleg bruk av språket

… Framlegging av t.d. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

- søknader

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Dei får prøve seg fram i mange sjangrar og eksperimentere med språklege verkemiddel.

LITTERATUR

Små opplesingsstunder kan skape stemning og skjerpe konsentrasjonen.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › UTFORSKING AV OMGIVELSENE › 4.-6. klasse

Prosjekter: Få øvelse og erfaring i å sette opp problemstillinger, planlegge og

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

– få kjennskap til hvordan en skaffer seg bøker og tekster, hvordan en velger bevisst og leser med utbytte

Kompetansemål › Språk og kultur

- samtale om et utvalg sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive og fortelle muntlig og skriftlig

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Underveisvurdering

utvikler også kompetanse når de bruker kunnskap om språket som system til å utforske og sammenligne språk, og når de reflekterer kritisk over egen og …

Om faget › Kjerneelementer › Demokratiforståelse og deltakelse

Elevene skal få erfaring med demokrati i praksis for å kunne påvirke og medvirke til samfunnsutforming.