Ferdigheter og arbeidsmåter emne

IV. Literaturhistorie.

I mange tilfælde vil det dog være nyttig at læreren i margen omskriver til godt sprog urigtige, ubehjælpelige eller uklare sætninger og sætningsforbindelser.

Det kan anbefales at man arbeider paa den maate at man paa vægtavlen skriver op hovedmomentene i fortællingen, vender tavlen, lar saa elevene mundlig prøve …

Skriftlige øvelser. Friere fortællinger, skildringer, opgaver med emner fra de andre fag, oversættelser fra tysk og engelsk, gjengivelse av indholdet av et læsestykke, o. s.

1. klasse. › 2. Lesning.

Vanskelige lesestykker gjennemgår en før de blir lest, vanskelige og ukjente ord blir forklart. Lydering, aldri staving.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hand øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

60 Lesestykka bør i 1. skuleåret så langt råd er, vera leseeiningar — leksjonar.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

— I enkelte tilfelle kan elevene få i hjemmelekse å forberede muntlige sammendrag av det de har lest.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Språklære

Fortsatt instruksjon i stillelesning, lekselesning, gruppearbeid og diskusjon er nødvendig.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

Læreren bør ha til disposisjon klassesett av bl. a. følgende verk: Bjørnson: Arne, En Fallitt, Fiskerjenten, En Hanske, Ibsen: Peer Gynt, En Folkefiende, Et Dukkehjem, …

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det første møtet med litteraturen bør skje ved bildebøker og ved fortelling og opplesning.

ARBEIDSMÅTER

Fra samfunnskunnskap vil det være naturlig å ta med følgene av industrialiseringen når det gjelder bosetting, sysselsetting og dagligliv.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Det kan være lettest å få tak i en konsonants kvalitet og egenart når eleven lytter til den som siste lyd i ordet.

I. Muntlige bruk av språket

årskurs: Videreføring av oppgavetypene fra 2. årskurs, men vanskegrad, omfang og krav til innhold og form blir nå økt.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

… effektivisere stillelesinga med høvelege øvingar, men elevane må og få høve til fri lesing utan å måtte stå til rekneskap for kva dei har forstått.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… vere med i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og biletstudium, ekskursjonar samle opplysningar, finne fakta, notere reiseskildringar, dagbok finne og notere nøkkelord til ei …

ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

Det er viktig med sterk individualisering av arbeidet med sidemålet.

I. Munnleg bruk av språket

… Framlegging av t.d rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju

C. ARBEIDSTEKNIKK › 3.3. Kommentarar til emnelistene

Graden av stoffleg differensiering og graden av fordjuping vil vere avhengig av evnen og føresetnaden til elevane og av den studieretninga dei har valt.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Norsk som førstespråk for elevar med samisk som andrespråk 182 Personleg prega framstillingar — Skildring, skisse

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Argumentasjon, logisk samanheng, nødvendig tekstleg informasjon, samanbinding (tekstbinding), referanseord (dette, desse, slike .. .), demparar (vel, kanskje . . .).

LITTERATUR

Klassebiblioteket kan inneholde fagbøker og skjønnlitteratur sammen med selvproduserte tekster og bøker.

LITTERATUR

Det viderefører barns naturlige læringsform, rolleleken, og tar i bruk stemmen, kroppen og andre uttrykksmidler.

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Arbeidet med litteratur skal stimulere leselysten, formidle kunnskap og gi elevene gode språklige forbilder.

Kompetansemål › Språk og kultur

- bruke bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder, både tradisjonelle og elektroniske, i egne arbeider

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg2 – studieforberedende utdanningsprogram › Muntlig kommunikasjon

- presentere norskfaglige emner og drøfte det framlagte stoffet

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og verdier de representerer

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• greie ut om og drøfte norskfaglige eller tverrfaglige temaer muntlig

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Underveisvurdering

Læreren skal gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at elevene kan bruke veiledningen for å bearbeide egne muntlige og skriftlige tekster.