Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Hertil hører først og fremst en rigtig artikulation, rene og klare vokallyd og en distinkt uttale av konsonantene.

Der bør derfor ved middelskoleeksamen være anledning til at prøve elevene ogsaa i disse discipliner.

De skriftlige øvelser veksler mellem gjenfortelling og stil; av og til skrives en diktat.

111. Rettleiing. › Innleiing.

3. I fyrste skuleåret må leseperioden vera etter måten stutt, ikkje meir enn 15 — 20 min. om gongen. To stutte periodar er betre enn …

Eksamenskrav Ved den muntlige avgangsprøven i klasse III i realskolen blir lagt opp: 1. Et litteraturutvalg på 150 sider vanlig oktav av et godkjent leseverk.

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

… i. å gjengi hovedinnholdet av og samtale om en eller flere bøker eller hefter fra et pensum med et samlet sidetall på 100 sider; bøkene …

ARBEIDSMÅTER

Hånden som ikke skriver, holdes på papiret og styrer det langsomt oppover etter som det blir skrevet på det nedover siden.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Dersom elevene støter på ord de ikke forstår, vil det gå ut over både leseforståelse og lesefart.

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Disse gis siden mulighet for variasjon og utvikling.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… Oversettelse Brev, leserbrev b: Personlig fonnet essay Tolking «v litterær tekst Novelle, dikt, collage Reaonnerende fremstillinger* a: Enklere resonnerende oppgaver (evt, med dokumentasjon) Enkle tolkinger …

EVALUERING

Enkelte skriftlige prøver med henblikk på evaluering kan nyttes dersom det er behov for det.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

… skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynsvurdering. Halde innleiing til diskusjon. Halde førebudde diskusjonsinnlegg. Sakleg debatt (dialogforma). Lesestoff og oppgåver blir differensierte …

ARBEIDSMÅTAR

… vere bunden av dei normene som gjeld for elevane. Formingsfaget gjev særleg god hjelp til skriveundervisninga. På begynnarsteget utfyller og stør dette faget opp under …

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Fordjupingslesing skal hjelpe elevane til å forstå eit stoff, gjerne i detalj, når det gjeld språk og innhald.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Ein må rekne med at skjønnlitterære tekstar vil vere det vanlegaste lesestoffet for ein del av elevane, medan det for andre kan vere naturleg å …

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Her inngår og å forklare og leggje fram stoff for folk med samisk språkbakgrunn.

ULIKE TEKSTER › Arbeidsmåter

Orienteringsfaget legger også til rette for å utvikle den delen av vurderingsarbeidet som gjelder elevenes egenvurdering.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Elevene bør få skrive tekster i ulike litterære genrer, skrive bok- og filmanmeldelser og dramatisere litteratur de arbeider med.

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

– framføre ulike typer tekster, både egne og andres

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 1.-3. klasse

Samtale, fortelle, lytte til høytlesing, dramatisere, lese selv, skrive selv.

INNLEIING

Utvalet må nødvendigvis bli noko tilfeldig, men poenget er at det er felles, og at det kan utfyllast både med tillegg frå lærarane og elevane …

Læreplan i norsk › Muntlig kommunikasjon

Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte, tolke og vurdere andres utsagn.

LÆREPLAN I FORDYPNING I NORSK › UNGDOMSTRINNET › 8.-10. årstrinn: 227 timer

Å tale og å lytte er grunnleggende menneskelige aktiviteter som i dette faget blir videreutviklet gjennom systematisk opplæring i ulike muntlige sjangere og aktiviteter.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

Dei generelle retningslinene om vurdering er fastsette i forskrift til opplæringslova.