Ferdigheter og arbeidsmåter emne

… have i Erindring, at Grammatik og Analyse kun skal være et Middel for en bedre Tilegnelse af Tanken i Læsestoffet og for en rigtig Brug …

… eksaminationen paasees, at spørgsmaalene stilles saa, at eleverne faar anledning til at fortælle et stykke i sammenhæng eller (hvor stoffet er vanskeligere eller indholdet ræsonnerende) …

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

… af en ordnet diskussion, og eleverne faa anledning til paa stedet at finde det mundtlige udtryk for sin tanke, medens samtidig emnet bliver klargjort og …

111. Rettleiing.

Har ikkje same læraren jamsides med soge eitt eller fleire av dei faga som er nemnde her, så bør det i alle fall vera samarbeid …

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

Punktum, spørretegn, kolon og noenlunde riktig bruk av komma.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Døme på arbeidsøving: Laga krambu og anna. Leika krambu.

Klasse I

Det leste bør i alminnelighet ikke gjengis som «lekse», men utdypes og utvides ved samtaler, lette arbeidsoppgaver og nytt stoff som belyser tekstene nærmere.

Arbeidsplan.

Ei oppgåveform som er verd å prøve, er denne: Ulike biografiske framstellingar om same person og aktstykke som t. d. minne, brev, dagbøker blir granska …

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 5. Skriftlige øvinger

De skriftlige øvingene må ikke på noen linje eller på noe klassetrinn konsentrere seg bare om tradisjonell stilskrivning.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Elevene skriver noen oppgaver der de må redegjøre for et emne de har undersøkt ved samtaler, i bøker eller ved egne systematiske iakttakinger.

IV. Plan 1.

… uttalte hensikt å støtte opplæringen i fremmedspråk; den bør drives i nært samarbeid med læreren i engelsk, og innskrenke seg til å gjøre elevene kjent …

LÆRESTOFF

Ut frå lærebøkene, den orientering læraren gjev og det som kjem fram i klassen, skal eleven sjølv gjere seg opp ei meining om dei spørsmål …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Tilvalsstoffet kan bestå av eitt eller fleire av desse emna.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Den øvinga i ordskifte/samtale som elevane får i klassesituasjonen, kan få ei utvida og meir realistisk form ved foredrag, teaterbesøk og filmframsyning med diskusjon etterpå.

Mål

Etter kvart som medie- og datautstyr kjem inn i skolen, kan elevane nytte dette som hjelpemiddel i skapande aktivitetar. Det kan og nyttast når elevane …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Å STUDERE SAMFUNNET

… Formulere problemstillinger, øvelse i å undersøke, analysere, tolke, forstå og forklare, se etter helheter og deler, sammenhenger og motsetninger, forutsetninger og konklusjoner, fakta og vurderinger, …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › UTFORSKING AV OMGIVELSENE › 1.-3. klasse

Andre måter å samle informasjon på: Intervju – stille enkle spørsmål, notere svar. Lese bilder og kart. Bruke oppslagsbøker.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Noe av rettskrivningen kan klassen lære gjennom isolert trening (diktat, utfyllingsoppgaver o.l.), men det meste bør skje gjennom retting og veiledning til tekster der læreren …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Kunnskap om språk og kultur

- samtale om kva som gjer munnlege framføringar gode, og vurdere det språket vi bruker når vi argumenterer

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• utforske ulike kjelder, illustrere korleis dei kan gje ulik informasjon om fortida, og forklare korleis historikarar bruker dei til å lage historiske framstillingar

Om faget › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

I norsk handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å utvikle elevenes muntlige og skriftlige retoriske ferdigheter, slik at de kan gi uttrykk for …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Underveisvurdering

Med utgangspunkt i kompetansen elevene viser, skal de få mulighet til å sette ord på hva de opplever at de får til, og hva de …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

… hvilke måter ulike kilder gir informasjon om et samfunnsfaglig tema, og reflektere over hvordan algoritmer, ensrettede kilder eller mangel på kilder kan prege forståelsen vår