Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

… første vil bestaa i, at han, saa godt han formaar, sætter sig ind i digtets grundtanke eller grundstemning og giver udtryk derfor i sin oplæsning.

III. Det mundtlige foredrag.

Til mundtlig og skriftlig landsmaal anvendes regelmæssig 2 timer ukentlig.

I. Literaturlæsning.

Ogsaa værdifulde digte som er læst i middelskolen, bør tages op igjen i gymnasiet, og ved ny gjennemgaaelse vil man her kunne gi elevene en …

I. Literaturlæsning.

Skolene har frihet til selv at gjøre utvalget og bestemme dettes omfang; det lægges ikke op til artium.

rettledning.

Samtalene bør være korte og bli lagt slik at de tjener til å forklare og utdype det som er lest, og kan virke som en …

I. Mål.

Så langt råd er, skal en også hjelpe dem til å kjenne og forstå andre folks kultur og tenkemåte og gi elevene syn for hvor …

Arbeidsplan.

På skolen kan læraren få høve til å hjelpe kvar elev til å finne fram til god metode i arbeidet, så eleven på den eine …

ARBEIDSMÅTER

Det er således viktig å trene elevene i å bruke morsmålet muntlig og skriftlig, slik at de kan lese og oppfatte innholdet i en tekst, …

HJELPEMIDLER

… bør en ha et best mulig utvalg av følgende typer undervisningsstoff: Et utvalg av tekster, ev. med kommentarer. Tekstutvalgene bør inneholde både skjønnlitteratur og sakprosa.

ARBEIDSMÅTAR

Når det gjeld slike arbeid, bør dei velje bokstavar og skrivereiskapar som høver til teksten som skal skrivast.

ARBEIDSMÅTAR

På begynnarsteget utfyller og stør dette faget opp under skriveopplæringa med måling, klipping og andre former for arbeid med materialar, sidan med teikneoppgåver kombinerte med …

ARBEIDSMÅTAR

Derfor bør alltid høgre handa veljast som skrivehand når dette fell naturleg for eleven.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.5. Studieteknikk

Til den teoretiske innføringen hører drøfting av gode arbeidsvaner, forskjellige måter å lese på (oversikts- og nærlesing), notat- og referatteknikk, kildebruk og bruk av oppslagsverk.

VI. Litteratur: › 3.3. Kommentar til emnelista

Elevene bør få bruke sin egen dialekt og få forståelse for verdien av dialektene og av god muntlig språkføring.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Undervisningsformer

Oppdragelse til selvstendig og kritisk tenkning og samfunnsmessig bevissthet forutsetter problemorienterte lærebøker, god tilgang på andre massemedier og drøftinger i klassen.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Arbeid med tverrfaglege emne, ulike prosjekt, skole- og klasseavis o.a. kan gje meiningsfylte skrivesituasjonar.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Genrer: Fortelling, skildring, dikt, rim og regler, skrøner, gåter, lek med ord og uttrykk, småtanker i småtekst, meningsytringer, meldinger, bildetekst, tekst og bilde.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Lese og skrive

få røynsle i å skrive seg inn i eit emne. Arbeide medvite med å tileigne seg innhaldet i fagtekstar.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler kompetanse når de presenterer og samtaler om samfunnsfaglige spørsmål og reflekterer over hva slags informasjon og kunnskap ulike kilder kan gi …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler kompetanse i norsk på 5., 6. og 7. trinn når de leser kortere og lengre tekster i ulike sjangre og samtaler …

Formålet med opplæringen

Læreplanverket definerer fem grunnleggende ferdigheter: lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter.