Fagstoff emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… af den religiøse følelse. Opdragelse. Den ciceronianske tids litteratur og kunst. Rom som keiserdømme. Den augusteiske forfatning, principatet. Fremgang for provinserne. Germanien. Mæcenas og Agrippa, …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… kultur i unionstiden-. De nordiske riger 1523—1800. a. Danmark—N orge. 1. 1623–1660. Reformationen. Grevefeiden og dens følger. Fredrik II's forsøg paa at skaffe Danmark overmagten …

I. Indledende bestemmelser.

5. I historie undersøkes om eksaminanden har kjendskap til hovedtrækkene av verdenshistorien, utførligst for den nyere tids og for fedrelandets vedkommende, samt kjendskap til vor …

… forklaringer om diktart er og versemål gis under lesningen. Hovedtrekk av landsmålets grammatiske eiendommeligheter gjennemgåes. Stil skrives hver annen uke; et par ganger i året …

MÅL › 7. klasse.

… mjtiden: England som verdensmakt; kolonier, Gladstone. Den nord-amerikanske borgerkrigen. Lincoln. Krigene mellem Danmark og Tyskland, Den fransk-tyske krigen. Bismarck. Socialismen. Verdenskrigen 1914 —1918. Fredssaken. Folkeforbundet.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… (program, plakater) m. v. 5. Grammatikk: Repetisjon av grammatikken. Nytt: omsynsledd, tidsledd, stedsledd, målsledd, apposisjon. Arbeidsoppgåver: se 6. skoleår. 6. Skilletegn: Komma for å skille …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… og Øystein. Sigurd og norske stormenn med han drog på krossferd. Øysteins arbeid heime. (Øystein ein av dei fyrste kongane i Noreg som kunne lesa …

Klasse III

Ellers bør en få lest noe litteratur utenom pensum.

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse III

Bøyningslæra og viktige delar av setningslæra blir lesne etter ei serskild lærebok.

Kapittel 3: SKOLESAMFUNNET

Det kan dog være grunn til å anta at om en skal makte å etablere en reell desentralisering av initiativ i skolesamfunnet, må de ulike …

ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Språklæra skal omfatte vanlege grammatiske emne som analyse, ordklassar, setningslære, rettskriving, teikn- setjing, ordlære og hovuddrag i norsk språkutvikling.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… hus, innbu, skikk og bruk) . Plikter i heimen. Vekepengar. Økonomi. Passe små barn. Vitje gamle, sjuke, einsame. Omgangsformer (god oppførsel heime og ute). Bordskikk. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

Da våre besteforeldre var små (klær, hus, innbo, skikk og bruk).

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

… prosastoff i tilsvarande omfang) Det 19. hundreåret: Eit større verk Eit utval dikt (5-10 s.) Eit utval korte tekstar (ca. 50 s.) Eller a 2 …

C. Arbeidsteknikk .

… ( 1 , 2 og enten 3 eller 4 ) 1) 20. århundre . En roman eller ett drama Et utvalg noveller, essays Et utvalg …

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Litteraturhistorie tek ein berre med i den grad det stimulerer evna til å oppleve skjønnlitteratur.

LITTERATUR

Arbeid med nynorsklitteratur og litteraturhistorie: Elevene må lære å kjenne et tverrsnitt av den nasjonale litteraturarven og nyere litteratur.

SPRÅKLÆRE › 4.-6. klasse som 1.-3. klasse, dessuten:

… verb). Stedsnavn, personnavn. Rettskrivning av ord, ordliste. Setning og tegnsetting. Flytting av ledd i setningen. Tekst og tekstsjangrer: Kjennskap til og arbeid med hovedmønsteret i …

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Samfunnsborger – verdensborger: Hvordan nasjonene er avhengig av hverandre. Internasjonalt samarbeid og internasjonale organisasjoner. FN o.a. Norsk hjelpe- arbeid.

Kompetansemål › Samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder

- beskrive fasene i samfunnsvitenskapelig forskning og vurdere metodiske og etiske problemstillinger knyttet til forskningen

Kompetansemål › Demokrati og medborgerskap

- finne fram til kjennetegn på demokrati og forklare hvordan demokratiske institusjoner fungerer

LÆREPLAN I FINSK SOM 2. SPRÅK

Kjennskap til kultur og skikker i nabolandene gir også økt innsikt i egen minoritetskultur og større forståelse for norsk og samisk kultur generelt.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese norrøne tekster i oversettelse og sammenligne dem med tekster fra nyere tid

Om faget › Kjerneelementer › Utforskende historie og kildekritisk bevissthet

… og livsgrunnlag og skapt og fordelt rikdom og ressurser? Hvordan har mennesker organisert seg i samfunn? Hvordan har mennesker kommunisert og møtt andre mennesker? Hvordan …

Formålet med opplæringen › 1. Opplæringens verdigrunnlag

Vern av mindretallet er et avgjørende prinsipp i en demokratisk rettsstat og et demokratisk samfunn.