Fagstoff emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… De nordiske riger 1523—1800. a. Danmark—N orge. 1. 1623–1660. Reformationen. Grevefeiden og dens følger. Fredrik II's forsøg paa at skaffe Danmark overmagten i Norden. Indre …

III. Lokalforvaltningen.

Læreren har frihet i valg av stof, alt efter sine studier og anlæg.

… efter læreboken i Iste klasse, holdes vedlike gjennem analyse. Av grammatikken læses videre ordføiningslæren og sætningslæren. Kun hvad der hører ind under den almindelige sprogbruk, …

MÅL.

… iakttagelse av råstoff, maskiner og andre arbeidsredskaper. Det ferdige produkt. Butikk. Handel og samferdsel. Dyr og planter, typiske for andre landsdeler. Litt om livet i …

111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… de hadde. Hvordan de bodde. Hva de spiste. Husdyr de hadde. Det første jordbruket. Handel med steinredskap. Steinalder-gravfunn. 6. Bronse-, stein-alderliv: Høvdingrøyser. Mer samlet busetting …

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

… ymse landslutene. h. Kong Sverre: Strid med stormennene og med kyrkja. Håkon Håkonsson. Magnus Lagabøte. Den store mannedauden 1350 (svartedauden). !. ]• Samfunnsbilete frå Noreg …

III. Rettleiing.

Målreisinga —- Ivar Aasen (ikring 1850), Asbjørnsen og Moe, Kjerulf.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

4. Dei skal kjenna hovuddraga i norsk litteraturhistorie og i norsk språkhistorie.

pensum i begge fagene.

3. Kampen for utvidete politiske rettigheter og nasjonal uavhengighet i Norge, Marcus Thrane, Johan Sverdrup, Chr. Michelsen. Unionsoppløsningen.

IX. Plan for g. skoleår.

Bør det betales avgifter til staten på a) iskrem, b) sigarettpapir, c) bensin, d) hårvann, e) tannpasta, f) ukeblad, g) tegneserier?

V. Plan for 5. skoleår : › 1. Pensum:

5. De første norske kongene.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Språklære:

… overført betydning. Trykk, tonefall, tonelag, rim og rytme. Sidemålet. En går videre i arbeidet med formverket. En hefter seg ved unntaksregler i den utstrekning en …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn › Lesning:

Lesestoffet hentes fra lesehefter og annen skjønnlitteratur, poesi og prosa.

LÆRESTOFF

På ungdomssteget kan ein leggje større vekt på å dra opp hovudlinjene i utviklinga. Dette gjeld utviklinga i vårt eige land, i vår kulturkrins og …

A. KJERNESTOFF

to representative norske verk, eitt frå 19. og eitt frå 20. hundreåret.

OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 4. Familien

Ekteskaps- og familieformer Familiens funksjoner i vårt samfunn

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

… Språkpolitiske vedtak. Normskapende faktorer i tale og skrift Tradisjon Offisiell språkbruk, rettskrivningsnormaler Dialekter Sosiale og økonomiske hensyn Personlig språkfølelse Geografiske forhold og kommunikasjon, administrative inndelinger …

NATURE, MENNESKER OG RESSURSER

En bør også behandle sammenhenger mellom ressursutnyttelse og endringer i forståelse, og i denne forbindelse drøfte utvikling og framtidsutsikter.

NORGE OG NORDEN. GEOGRAFI

Innføring i samfunnsstyringen, med særlig vekt på det lokale perspektivet, hører også med.

SPRÅKLÆRE

Dette er fyrste steget inn i ein bruksnær (funksjonell) grammatikk, som ein byggjer vidare på gjennom heile skoletida.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Elevene må få innsikt i endringer i familiens struktur og funksjoner og i familieroller og samlivsformer.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

… retoriske spørsmål. Tekstbinding. Bevisst arbeid med komposi- sjon og oppsett. Større språklige sammenhenger: Forholdet normalmål–dialekt. Språklige endringer over tid. Språk og påvirkning. Språk og konvensjoner, …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER › 1.-3. klasse

Demokratisk frihet, rettigheter og plikter: Styringsorganer i skolen og lokalsamfunnet.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… mellom storsamfunnet og minoriteter 2e kunne gjøre rede for ulike kommunetyper, kommunens oppgaver, organisering, forvaltning og det kommunale valg-og styringssystemet Mål 3 Elevene skal ha …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Lese og skrive

- arbeide med god språkføring og formell dugleik i bokmål og nynorsk knytt til arbeidet med eigne tekstar

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjør rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjon og undersøke hvilken betydning den fikk for næringsutvikling og sosiale forhold i det norske samfunnet

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare grammatiske særtrekk ved norsk språk, sammenlignet med andre språk

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk og for særtrekk ved et utvalg norske talemålsvarianter

Om faget › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

I sosiologi og sosialantropologi handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om demokratiske verdier og demokratiske spilleregler i et mangfoldig samfunn, lokalt, nasjonalt og globalt.

Læreplan i antikkens kultur › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

I antikkens kultur handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om utviklingen av demokratiet og andre styreformer i antikken.