Fagstoff emne

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

De skal have nogen rede paa bygdemaalenes stilling og have læst nogle af de i dem bevarede folkeviser.

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

Det er derfor nødvendigt, at den under beskjæftigelsen med bogmaalets litteratur suppleres med gode oversættelser (brudstykker af sagaer og af Kongespeilet ; nogle digte af …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… indførelse Det dansk-norske enevælde: forfatning og forvaltning. Samfundsforhold. Kristian V og Griffenfeldt. Lovgivningen. Aandslivet indtil Holberg. Udenrigspolitiken 1660—1720. Fredstiden efter 1720: Ludvig Holberg. Pietismen. Stavnsbaandet. …

II. Skriftlige øvelser i landsmaal.

Ogsaa omsætning til landsmaal fra det almindelige bokmaal eller fra oldnorsk vil kunne drives med utbytte.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Dramaer bør ved første gjennemgaaelse ikke læses med fordelte roller.

MÅL

4. Staten og kirken ordnet (1030 —1130). Magnus den gode og Harald Hardråde. Nyrydding. Nye byer, byliv, gilde. Kirker og klostre, den katolske kirke i …

rettledning.

Barna må bli vent til under lesningen å merke sig hvem som har skrevet de beste stykkene i leseboken, og de bør få kjennskap til …

III. Rettleiing.

c. I Noreg hadde mange vori på vikingferder: Vikingskipa. Leidang. Dei same årsakene som dreiv nordmenn, svenskar og danskar på vikingferder, dreiv og nordmenn vest …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… og tannlegetjeneste i skolen, sykehus, eldreomsorg, trygdeordninger.) Rettssamfunnet: lover, lovbrudd, straff. Storting og styringsverk. Produksjon og arbeidsliv. Arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner. Humanitært arbeid. Samfunnet og …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… Større fabrikker. Butikker. Litt om forskjellige yrker. Arbeidstakernes organisasjoner. Arbeidsgivernes organisasjoner. Styre og stell. Kommunestyre. Skolestyre. (Elevenes situasjon, elevråd, samarbeidsutvalg etc). Demokratisk valg og styresett …

I. Muntlige bruk av språket

… og sammenhengende innføring i norsk språkhistorie, sos skal gi elevene kjennskap til norsk språkutvikling og til noen av de historiske og språkhistoriske forutsetningene for denne …

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning › 2. Sentrale begreper og sammenhenger i samfunnsøkonomien

Men elevene må få rede på de momenter som fører til utenriksøkonomisk samkvem, og de virkninger dette får for landenes produksjon og inntekt.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta. Leseopplæring: Øving i ulike leseteknikkar. Høgtlesing og stillelesing. Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Lesing av svensk og dansk.

ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Kunnskapen skal skape større forståing av språket og vere til hjelp for oppøving av rett språkbruk.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.

… saltholdighet. Sjøfart. Sjøveisregler. Fisker (arter). Fiske, fangst. Fysiske forutsetninger. Plante- og dyreliv i havet (anvendelse). Vi er alle mennesker: De første menneskene. Arkeologi. Livsgrunnlag. Menneskets …

A. KJERNESTOFF

- eit representativt utval av sakprosatekster

OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 8. Arbeidslivet

- Eiendoms- og maktforhold

Del 3 a › 2. MÅL

… i alle samfunn Sammenhengen mellom produksjonsmåte og type samfunn (hva slags teknologi? grad av spesialisering, rasjonalisering, masseproduksjon, ressursbruk; næringsstruktur og bosettingsmønster) Produksjonsmåtens betydning for menneskets …

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… frammarsj. Krig, okkupasjon og frigjøring. Det moderne Norge: Utviklingen etter 1945. Velferdsstatens framvekst. Helsestell og sosial omsorg. Utdanningssamfunnet. Partier og regjeringer. Verden og Norge: Norges …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Verden og Norge: Norges plass i Norden, Europa, verden, samarbeid og problemer gjennom tidene.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… 3c ha kunnskap om ulike typer interesseorganisasjoner i vårt samfunn, kunne analysere hvilke muligheter organisasjonene har til å påvirke fordelingen av goder og byrder og …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… grunnleggende menneskelige behov 1b ha kunnskaper om ulike former for barnemishandling og kunne drøfte tiltak for å hindre overgrep mot barn 1c kunne gjøre rede …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

Hauge ha god kunnskap om litterær analyse ha lese eit utval av danske og svenske tekstar og ein islandsk tekst i original

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- presentere egne leseerfaringer fra skjønnlitteratur og fagbøker skriftlig og muntlig

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre de siste århundrene

LÆREPLAN I NORSK TEGNSPRÅK › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for og sammenligne tegnspråkliges og samiske/minoritetsspråkliges rettigheter i Norden og i andre deler av verden

Formålet med opplæringen › 3. Prinsipper for skolens praksis

De ansatte på skolen, foreldre og foresatte og elevene har sammen ansvar for å fremme helse, trivsel og læring, og for å forebygge mobbing og …

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• vurdere menneskerettighetenes betydning for demokratiet og velferdsstaten