Fagstoff emne

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

Forfatningen. Freden 1721. Hatter og Huer. Forholdet til udlandet. Indre udvikling (materiel og aandelig). Gustav III's statskup og reformer. Litteraturen og kunsten. Forfatningen 1789. De …

… om personer og begivenheter i kronologisk orden, men man skal bestræbe sig for saavidt mulig at fremholde begivenhetenes sammenhæng og de fremtrædende personers betydning for …

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

… næringsliv og samferdsle, Schweigård og Fr, Stang. — Arbeidarrørsla (Thrane). Demokrati (Sverdrup og Jaabæk). Avhaldsrørsla (Kloster). — Bjørnson, Ibsen, Camilla Collett (Kvinnesaki), Aasen, Vinje. Riksrådsaki, …

… For den største del av landet vil den nye rettskrivning (av 1917) gi en sikrere veiledning såvel for tale som for lesning enn den gamle.

III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

I samband med den stutte omtala av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500—1660: austetter i Øystersjølanda, …

I. Mål.

Opplæringa skal hjelpa elevane til så langt råd er i denne alderen å forstå det samfunnet dei lever i at samfunnet stendig brigdast, og at …

I. Litteraturpensum.

… To av verka skal vera på sidemålet. Poesien skal vera: 1—2 Edda-dikt i omsetjing, 2—3 folkeviser, dikt av Wergeland, Welhaven, Aasen, Bjørnson, Vinje, Garborg, Olaf …

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Gammel folketru, minner og anekdoter om kjente personer som har vokst opp i eller hatt tilknytning til distriktet, bør bli fortalt.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… Helg og høytid. Kirkeåret. Skikker og tradisjoner i forbindelse med høytidene. 17. mai. Fedrelandssanger. Naturen Planteriket. Kornsortene. Spiringsforsøk. Blomster inne og ute. Fra åker og …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Norden. De vanlige planter. Dyr og fugler. Insekter (nytte — skade). Naturvern (forurensninger) . Forandring og framskritt (Opplysning, oppfinnelser, oppdagelser.) Fra håndskrift til vår tids …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… bane, fly. Tur- og ferieutstyr. Dei fem verdsdelane: Europa. Kart (grenser osv.) Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlege plantar og dyr) . Styreformer. Handel og industri.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Heim og familie: Truloving og ekteskap. Foreldre og barn. Arverett. Bustadtilhøve. Hygiene. Heiminnreiing. Arbeidsfordeling i heimen. Ulike typar av familiar (barnerike familiar, skilsmål, adoptivbarn). Samisk …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… som finst på staden. Vernefarge. Vinterdvale. Tømmerdrift: Blinking, felling, merking, transport. Reiskapar og maskinar. Skogplanting. Kva vi bruker tømmeret til. Ein tømmerstokk fortel. Vår i …

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

1. Det 20. hundreåret Ein roman eller eit drama Eit utval noveller, essay og sakprosa (ca. 20 s.) Eit utval dikt (10 s.)

1. GENERELL INFORMASJON

Nordens historie skal være obligatorisk i alle perioder og utgjøre en noenlunde sammenhengende tråd gjennom århundrene.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.4. Den korporative kanalen (K)

… I behandlinga av den innverknaden som organiserte interesser kan få på den politiske prosessen gjennom den korporative kanalen, bør det også skje ei samanlikning med …

SIDEMÅLET

Eksempler fra ordtilfang, ordlaging og ordbygning (substantiv, verb).

KVARDAGEN FOR BARN › 4.-6. klasse

/ trafikken: Lokale trafikkspørsmål, kartleggje trafikkfarar i nærmiljøet. Tilhøvet mellom bilisme og mjuke trafikantar. Sykling.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

… barnetrinnet skal europeisk historie og verdenshistorie i første rekke tas med der utviklingen har hatt mye å si for den kulturkretsen landet vårt tilhører, eller …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… 3a kunne gjøre rede for den historiske utviklingen av de politiske partiene i Norge, utviklingen av partisystemet og kunne angi grunntrekkene i partienes prinsippprogrammer 3b …

Kapittel 1:

Politiske og administrative organer regulerer samfunnsgruppers og individers atferd og påvirker fordelingen av goder og byrder i samfunnet.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… litteratur der Henrik Wergeland, Johan S. Welhaven og H.C.Andersen bør vere -ca. 1850-ca. 1870 Eit utval litteratur der Camilla Collett, Ivar Aasen, Aa. O. Vinje …

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte hvordan opplysningstidens ideer påvirket og ble påvirket av samfunnsomveltninger på 1700- og 1800-tallet

Kompetansemål › Språk og kultur

- gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur fra siste halvdel av 1800-tallet til i dag

Kompetansemål › Menneskerettighetene i politisk praksis

- gi eksempler på brudd på sivile og politiske rettigheter og på sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter i forskjellige deler av verden, og analysere årsaker …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenligne ord og uttrykk i norsk og andre språk