Fagstoff emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Det er nødvendigt, at de, som vil skrive landsmaal, maa faa speciel undervisning i landsmaalets grammatik.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Athen før Solon. Drascon. Den solonske forfatning. Det attiske tyranni. Kleisthenes; overgangen til demokrati. Theben. Græske kolonier. Den hellenske enhed. Perserkrigene. Jonernes opstand. Marathon. Themistokles …

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Man kan i pensum opta et større arbeide (i utdrag) som f. eks. Vinjes »Storegut«, »Ferdaminni«, Garborgs »Haugtussa«, »Kolbotnbrev«, eller samle læsningen om en enkelt …

Paa den sproglig-historiske linje skal være gjennemgaat et mindst dobbelt saa stort utvalg av den oldnorske literatur som reallinjens.

… (Wergeland, Welhaven), Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersaken). Partiene i stortinget. Statsraadssaken). Sverdrups ministerium. …

Grammatik og analyse hører som et nødvendig led med til morsmaalsundervisningen paa alle skolens trin.

MÅL

Kjennskap til dei viktigaste personane og hendingane i fedrelandssoga, dei hendingane i verdssoga som hev fått mest å segja for framvokstren åt folket vårt, grunndrag!

… almindelige bokmål som landsmål — gjennemgåes i samtaler, og innholdet gjenfortelles. Dikt læres utenat. I grammatikk leses det vesentligste av formlære, og syntaks og inruøves …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Kriger mellom Danmark —Norge og Sverige i 16. og 17, årh. ender med at nye grenser blir fastlagt endelig i 1660.

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Våre besteforeldre si tid.

h. Korleis byen såg ut i den tida og i dag: Gamle bybilete.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

g. Kong Sverre: Strid med stormennene og med kyrkja, h.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › 1. Generell rettleiing for arbeidet med plan 3.

Fra 8. skoleår må en ta opp arbeidet med sidemålet, og etter hvert bygge opp et sikkert kjennskap til formverket ved skriftlige øvinger som forberedt …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Romerriket: Fra bystat til verdensrike. Bygningskunst. Handel. Statsmenn.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

Ved sjøen: Badevett. Båtvett. Årsaker til ulykker. Opplivingsmetoder.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… funksjonshemmede, gamle og syke. Mennesket som verdensborger. Mellomfolkelig forståelse. Menneskerettighetene. Samarbeid mellom nasjonene (FN). Likheter og ulikheter (sed og skikk). Barnas stilling i verden. UNICEF …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… omgrep i samband med reiser. Lese tidtabell og ruteplan. Reinhaldsverk (søppelkasser, tømming, gatefeiing og rydding). Vegstellet (brøyting, reparasjonar, asfaltiegging). Kunst og kulturliv. Bibliotek, teater, konsertar. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… Besøk i andre klasser, i spesialrom, hos skolestyrer, helsesøster, tannlege og andre. Ordensregler. Høflighet. Holde orden i egen skoleveske, egne bøker, egne klær. Legge bind …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

207 Industri. Større fabrikker. Butikker. Litt om forskjellige yrker. Arbeidstakernes organisasjoner. Arbeidsgivernes organisasjoner. Styre og stell. Kommunestyre. Skolestyre. (Elevenes situasjon, elevråd, samarbeidsutvalg etc). Demokratisk valg …

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Hovudmengda av den litteraturen som ein les dette året, hentar ein frå det 20. hundreåret.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

… undervisninga i morsmålet må skolen ha: eit godt utval av klassesett med norsk skjønnlitteratur på både hovudmålet og sidemålet skolekringkastingsprogram, klassesett av teksthefta og lydband …

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målet › 2.1.1. Felles for begge linjene

… hos elevane og gjere dei glade i å lese. Dei skal lese både skjønnlitteratur og sakprosa. Sakprosatekstane bør ein velje med tanke på at dei …

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Forholdene her legges til rette for at elevene kan delta i praktisk, internasjonalt arbeid gjennom å ha kontakt med barn, klasser og skoler i andre …

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

Hovudaspekt ved store internasjonale konfliktar mellom aust og vest og mellom nord og sør -må fram i lyset, og ein må ta opp ulike måtar …

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

… Arbeidslivet i framtida. Utdannings- og yrkestilbod. Økonomi og handel: Privat økonomi og samfunnsøkonomi. Økonomisk fordeling og levekår. Noreg i internasjonal økonomi og handel. Økonomisk samarbeid.

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Litteraturutvalget må være variert og omfatte bildebøker, barnebøker, eventyr, skuespill, dikt, sanger, rim og regler.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

Større språklige sammenhenger: Oppmerksomhet mot ulik talemåte og ulike talemål – før og nå, her og der, liten og stor.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… språk Mål 16 Litteratur Elevane skal ha god kunnskap om og oversyn over norsk litteratur på 1900-talet, og tekstane skal setjast inn i ein samfunnssamanheng.

LÆREPLAN I FINSK SOM 2. SPRÅK › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenligne levesett og omgangsformer i Norge og i finskspråklige land

Kompetansemål › Individ og samfunn

- drøfte rettane ein har som forbrukar og diskutere forbrukaren sitt etiske ansvar

Læreplan i historie og filosofi - programfag › Nyere tid

Hovedområdet nyere tid handler om framveksten av industrisamfunnet og industrialiseringens betydning for mennesker og samfunn.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese og tolke tekster fra 1500 til 1850 i kulturhistorisk kontekst og drøfte hvordan de er relevante i dag

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese, analysere og tolke nyere skjønnlitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk