Fagstoff emne

I. Literaturlæsning.

4. Den nyere virkelighedsskildring: Camilla Collett, Ibsen, Bjørnson, Lie, Kristian Elster, Kielland.

Kun hvad der hører ind under den almindelige sprogbruk, indøves.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… sopp. Frå arbeidslivet: Blinking, hogging, køyring, merking og fløyting. Tømmerkoia. Arbeidsøving: Teikna tømmerkøyring, tømmerkoia. Dyre 1 i v i is kog og på fjell: Rev, …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

90 k. Kalmarunionen (1397 ) — skildra sterkt forenkla: Viktig at Noreg og Danmark får sams konge.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

For å få eit samla oversyn må ein nytta serskilde hjelpebøker i begge desse emne, men samanhangande lesing av desse bøkene kan venta til siste …

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

En leser ca. 10 sider dansk og ca. 10 sider svensk litteratur på originalspråkene.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

En trekker opp hovedlinjene i vårt språks utvikling, og orienterer om de to offisielle målformer, dialekter og særspråk (yrkesspråk, sjargong).

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 6. Språklære

I forbindelse med grammatikkundervisningen skal elevene også få kjennskap til de formelle særtrekk i den offisielle målformen som ikke er deres eget hovedmål.

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

Her bør en særskilt ta for seg ulikhetene mellom industriland og utviklingsland.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Utviklingen av mellomfolkelige organer: Kongresser på 1800-tallet. Voldgiftstanken. Folkeforbundet. De forente nasjoner grunnlegges. Internasjonale problemer i etterkrigstiden. Fredsbevarende aksjoner. Arbeidet for varig fred. (Epoke).

C. Naturlandskapet › 2. Sosialpolitikk

- Skolens oppgaver Utdanningssamfunnet Aktuell skoiedebatt U. Individet i yrkeslivet Arbeidsforhold: arbeidstid, ferier, lønnssystemer, arbeider - funksjonær - overordnet, «edinnflytelse, trivsel, halse, peivjlarproblerr.et De ulike …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… i Finnmark og elles i landet. Heimstaden i nyare tid. Krigen 1940-45. Evakueringa. Atterreisinga. Kommunikasjonar —før og no. (Frå vatn til land og luft) På …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… makrell, abbor, aure, laks o.a. Fiskens bygning. Gyting. Fiskeredskaper. Fiskeprodukter (salting, tørking, røyking, hermetisering, dypfrysing). Barn i andre land: Leker, hus, mat, klær. I sommerferien: …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… utnytting av naturressursene. Sentrale kostholdsproblemer i verden. Underskott/overflod. Befolkningstilveksten i verden. FN's organisasjoner FAO og WHO. Forurensninger i luft og vann. Friluftsloven. Framtidsperspektiver. Aktuelt stoff.

B. TILVALGSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.3. Sidemål

Det er ikke et mål at elevene kan snakke sidemålet, men de må i størst mulig grad lære seg å forstå det både i tale …

1. GENERELL INFORMASJON

… alle perioder og utgjøre en noenlunde sammenhengende tråd gjennom århundrene. Hovedvekten legges på Norge. De øvrige nordiske land trekkes inn der det er naturlig. Elever …

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Samisk litteratur og litteratur frå andre land

… ein lese dels som fordjupningslesing, dels som oversiktslesing. Eller 4 Tema-, genre- eller forfattarstudium. Utvalet av litteratur må vere så omfattande at det fangar inn …

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

De må få forståelse for at mellomfolkelig samarbeid og arbeid for frihet, trygghet og fred mellom nasjonene er viktig.

LITTERATUR

Elevene bør også lese nordisk litteratur (dansk og svensk etter hvert i original språkdrakt) og oversatt litteratur fra andre land og kulturer.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › 7.-9. KLASSE

Den enkelte er avhengig mellom landene i verden gjør det viktig at de unge lærer å forstå andre samfunn og kulturer, og ser behovet for …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… litteratur frå modul 1 Hovudmoment Elevane skal ha lese og kunne gjere greie for eit utval av nyare norsk skjønnlitteratur og sakprosa i begge målformer.

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram › Historieforståelse og metoder

- gi eksempler på og drøfte hvordan utstillinger, minnesmerker, minnedager eller markeringen av bestemte historiske hendelser har betydning for nåtiden

• gje døme på korleis Noreg er med i internasjonalt samarbeid gjennom FN og andre organisasjonar, også internasjonalt urfolkssamarbeid Etter 10.

LÆREPLAN I MAT OG HELSE › Kompetansemål etter 4. årssteget › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• beskrive samisk mattradisjon og korleis mattradisjonar har samanheng med natur og levevis

Om faget › Kjerneelementer › Identitetsutvikling og fellesskap

De skal forstå hvorfor mennesker søker sammen i samfunn, og hvordan identitetsutvikling og fellesskap påvirkes av geografiske, historiske og nåtidige forhold.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 1 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske forholdet mellom miljø og ressursbruk i et historisk perspektiv og reflektere over ulike oppfatninger om forholdet mellom mennesker, dyr og natur