Fagstoff emne

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

1 forbindelse med oldnorsk og landsmaal gives en oversigt over de nuværende sproglige tilstande i vort land og vort sprogs historiske udvikling.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

I omtrent 20 timer i 1ste halvaar fortsættes med gjennemgaaelse af litteratur paa landsmaal.

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… 14de august. 4de november. Norge begynder som selvstændig stat. Vanskeligheder. Forholdet mellem konge og storting. Bodøsagen. Opgjøret med Danmark. Stortingene 1821 og 24. 17de mai-

Særlig maa man være opmerksom paa dette i avgangsklassen.

MÅL.

4. Innhøsting : Redskaper. Høi. Korn. Tresking. Halm. Poteter. Frukt. Grønnsaker. Mel, mølle, brød, baking.

II. Minstekrav.

Norge fra omkr. 1500 — 1660. Nye innslag i næringslivet (6. klasse).

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Hvordan de arbeidde før og nå: Redskap den gangen og nå i handverk, industri og jordbruk. Drivkraft den gang og nå i industrien. Ting som …

VURDERING

Vurderingen må også omfatte kunnskaper i norsk, f. eks. i språklære, rettskrivning, tegnsetting og setningsbygning, og kjennskap til sidemålet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… i verden. UNICEF og UNESCO. FN-erklæring om barnets rettigheter. Internasjonale barneleirer — stevner o. 1. Internasjonale barne- og ungdomsorganisasjoner. Samfunnet og minoritetene. Menneskets forhold til …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Mine penger - våre penger : Personlige eiendeler. Lommepenger. Sparing. Familiens økonomi. Ærlighet i pengesaker.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… i Sør-Norge. Samenes gamle gudetro. Gravskikker. Skattlegging av samene. Finneferder. Birkarler. Næringsliv og bosettingsmønster. Samfunnsliv og familieliv. Klesdrakt. Eventyr og sagn. Folkesang. Spesielt om Norge. …

OG I OG PÅ HAVET

Historiebøkene gjev opplysningar om korleis havet har vore nytta som sambandsveg mellom land og folk gjennom tidene.

I. Nordens historie

5. Opplysningstida på 1700-tallet d) 1770-1850

A. KJERNESTOFF

- en roman og/eller et skuespill

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Hovudmengda av den litteraturen som ein les dette året, hentar ein frå det 20. hundreåret.

LITTERATUR › 4.-6. klasse

… ungdomsromaner, poptekster, tegne- tekster, seinmagasin/ukeblad, reklame. Sakprosagenrer (se saklig bruk av språket). Elevtekster. Litterære emner: Viktige forfattere og forfatterskap plassert i si tid - mest …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… samhandling for å trygge vår felles framtid ha økt innsikt i hvordan samfunnsutviklingen påvirker ressursbruk og miljø utvikle evnen til kritisk tenkning kunne vurdere samfunnsspørsmål …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… over å lese litteratur Hovudmoment Elevane skal ha lese og kunne gjere greie for eit utval av nyare norsk skjønnlitteratur og sakprosa i begge målformer.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… ca. 1900 og samtidig få litteraturhistorisk oversikt og samanheng. Tekstane skal setjast inn i ein samfunnssamanheng. I nokon grad kan ein også trekkje inn tekstar …

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg1/ Vg2 › Internasjonale forhold

- definere omgrepet globalisering og vurdere ulike konsekvensar av globalisering

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• gjere greie for EU sine mål og styringsorgan og diskutere Noreg sitt forhold til EU

LÆREPLAN I NORSK FOR DØVE OG STERKT › TUNGHØRTE

Kulturarven er slik sett en levende tradisjon som forandres og skapes på nytt, og faget norsk for døve og sterkt tunghørte skal oppmuntre elevene til …

Om faget › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

Faget gir også elevene forståelse av hva som gjør demokratier levedyktige.

Om faget › Tverrfaglige temaer › Bærekraftig utvikling

I historiefaget handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om å gi elevene forståelse av samspillet mellom mennesket og naturen.