Fagstoff emne

1750 1800 1850 1900 1950 2000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–1861 1874–18771877Kristiania stift–1889 1889Landsfolkeskolen–1922 N22Landsfolkeskolen1922–1939 N39Folkeskolen1939–1974 M74Grunnskolen1974–1987 M87Grunnskolen1987–1997 L9710-årige grunnskolen1997–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

N25Byfolkeskolen1925–1939 1947Framhaldsskolen–1975 M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1985

L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971 M71Grunnskolen, midlertidig utgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1897Middelskolen–1911 1911Middelskolen–1921 1921Treårig middelskole–1925 1925Middelskolen–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973

1870Middelskolene–1885

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

79 av 93 planer i dette utvalget

Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 93 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

År	Plan	Sitater	Fag	Side
1899	Undervisningsplan for gymnasiet (1899)	Historie. › A. Fællesundervisningen. … første triumvirat. Cæsar i Gallien. Anden borgerkrig. Cæsars diktatur og ordning. Cæsars død. Antonius og Octavian. Det andet triumvirat. Kampen mod aristokratiet. Actinm. Ænpgyptens erobring. …	Historie	1903 s. 45 NB
		Alle 709 sitater
1925	Middelskolen (1925)	«I litteraturutvalget kan inngå et mindre drama eller utvalgte scener av et større drama (f. eks. en komedie av Holberg, Fjelleventyret, En Aften»	Norsk	s. 8 NB
		Alle 78 sitater
1939	Normalplan for folkeskolen (N39)	«Nye samfunnslag: Bøndene heldt på med jordbruket sitt som før — og dei var dei fleste. Men jamsides med jordbruket tok dei til å driva»	Historiei planen: Soge	1940 s. 91 NB
		IV. Arbeidsplan for skuleåra. Har difor i dei fyrste tjue åra nok med å verja dei rettane som var vunne gjennom grunnlova mot kongen Karl Johan som vil brigda …	Historiei planen: Soge	1964 s. 92 NB
		III. Rettleiing. › 8. Noreg 166 0—1 8 1 4 Noko om korleis dette styret verka for Noreg.	Historiei planen: Soge	1947 s. 92 NB
		Alle 4756 sitater
1960	Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60	VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR … og lyriske, bør komme med, og gjerne læres utenat. En veksler mellom forberedt høytlesning og stillelesning. Læreren rettleier ved høytlesning og gir forsiktig kritikk; ved …	Norsk	s. 85 NB
		III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag. Repetisjonen må legge vekt på å framheve det vesentlige, og på å vise utviklingslinjene og årsakssammenhengen.	Samfunnsfag	1966 s. 146 NB
		Alle 1028 sitater
1971	Mønsterplan for grunnskolen, midlertidig utgave (1971)M71	VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper. Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst.	Norski planen: Norsk m/skriftforming (9. klassetrinn)	s. 98 NB
		VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn … Fjellet. Hus. De som hjelper oss. Postmann. Bussjåfør, konduktør, ferjemann 0.1. Politi. Brannvesen. Feieren. Før og nå. Samtaler om «gamle dager» (historier, beretninger, eventyr, sagn, …	Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)	s. 225 NB
		VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn Helsestell før og nå: Kost. Hygieniske forhold. Overtro. Legevitenskapens framvekst. Medisiner og legemidler. Sykestell. Misjon. WHO. Hjelp til utviklings-landene. (Lengdesnitt).	Samfunnsfag	s. 204 NB
		Alle 941 sitater
1973	Læreplan for gymnaset (1973–74)	I. Muntlige bruk av språket › 2. Litteratur fra andre land 20 8.) Ett verk (eller ca. 40 s. kortere tekster) fra ikkenordisk litteratur (i omsetting).	Norsk	ca. s. 32 NB
		ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse. Dei skal lære å skjøne sitt eige mål betre, og dei skal få noko betre kjennskap til norske bygdemål.	Norsk	1974 s. 215 NB
		Alle 602 sitater
1974	Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74	LÆRESTOFF Ein skal ikkje gå utanom konfliktar og krigar statane imellom, men i slike høve er det viktigare å kaste lys over årsakene til konfliktane og …	Samfunnsfag	s. 179 NB
		RETTLEIANDE ÅRSPLANAR … vårt. Jakt og fangst. Våpen og reiskap. Sanking. Kunst. Dei første skrivne kjeldene om samane. Meldinga om samane frå Ottar til kong Alfred av England. …	Historiei planen: Samfunnsfag	1980 s. 183 NB
		ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet Dei fleste har slektningar som talar andre dialektar.	Norski planen: Norsk m/skriftforming	1980 s. 109 NB
		Alle 2611 sitater
1976	Læreplan for den videregående skoleR76	2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer Hvor mye teller solidaritet med grupper andre steder i verden i forhold til vern av norske arbeidsplasser?	Samfunnsfag	1992 s. 386 NB
		2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Emnelister - lesing av og arbeid med eit utval norsk litteratur	Norsk	1992 s. 177 NB
		2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer … beskrives: konflikter på grunn av økonomiske, politiske, kulturelle og religiøse forhold allianser masseødeleggelsesvåpen mistillit og fiendebilder militære planer forsøk på å begrense vå- penkappløpet Hva …	Samfunnsfag	1992 s. 382 NB
		Alle 3005 sitater
1985	Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85	SPRÅKLÆRE Elevene bør få høre eksempler på ulike slags talemål og dialekter, og de må få syn for mangfoldet i norsk tale og utvikle respekt og …	Norsk	1986 s. 122 NB
		SIDEMÅLET På ungdomstrinnet bør elevene få se mye språkhistorisk sammen på de faktiske årsakene til at vi har to offisielle, likestilte skriftspråk, d.v.s. målformene.	Norsk	1986 s. 126 NB
		Alle 1042 sitater
1987	Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87	KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR … på hovedmål og sidemål: Forholdet mellom hovedmål og sidemål i det stoffet elevene leser på hvert klassetrinn, bør være om lag slik: hovedmål sidemål 1.-2.	Norsk	1991 s. 138 NB
		Alle 553 sitater
1993	Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94	«Omsett samisk litteratur skal vere med i utvalet.»	Norsk	s. 11 NB
		Kapittel 2: Mål og hovedmomenter … angi grunntrekkene i partienes prinsippprogrammer 3b kunne gjøre rede for valgordninger og stemmerettsregler og kunne drøfte valgdeltakelse og valgatferd 3c ha kunnskap om ulike typer …	Samfunnsfag	1996 s. 7 NB
		Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål 1890 Eit utval litteratur der eit drama av Henrik Ibsen bør vere med.	Norsk	s. 17 NB
		Alle 564 sitater
2006	Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06	Kompetansemål › Politikk og demokrati - identifisere grunnleggjande skilnader mellom dei politiske partia i Noreg, og argumentere frå ulike politiske ståstader	Samfunnsfag	Kompetansemål Udir
		Mål for opplæringa er at eleven skal kunne • bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konfliktar i verda og presentere ein aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løyse …	Samfunnsfag	s. 126 NB
		LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • lese og gjengi innholdet i enkle litterære tekster på svensk og dansk	Norsk	s. 47 NB
		Alle 1864 sitater
2019	Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20	Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier Geografi er et sentralt fag for å forstå samspillet mellom natur og mennesker.	Samfunnsfag	s. 2 Udir
		Alle 1044 sitater

79 planer med sitater

Særskilte planer

L60 – tilrettelagt opplæring 185 sitater
M87 – samiske planer 359 sitater
R76 – samiske planer 91 sitater
M87 – tegnspråk og hørselshemmede 9 sitater
R94 – språklige minoriteter 41 sitater
R94 – samiske planer 257 sitater
R94 – tegnspråk og hørselshemmede 116 sitater
L97 – språklige minoriteter 44 sitater
Det samiske læreplanverket (L97S) 401 sitater
LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 157 sitater
LK06 – språklige minoriteter 52 sitater
LK06 – samiske planer 982 sitater
LK20 – språklige minoriteter 69 sitater
LK20 – samiske planer 434 sitater
LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 100 sitater
LK20 – voksne 73 sitater

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (10)