Fagstoff emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

43 historie; landets kultur; aandelig og materiel kultur. F øniker. Næringsliv, kolonisation, historisk betydning. Israeliterne. Landets bebyggelse, dommerne, kongedømmet, erobringen af assyrer og babylonier, det …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Kirkelige forhold. Næringsveiene (merkantile system). Hærvæsenet. Litteratur og kunst. Ludvigs krige og koalitionerne mod Frankrig. Den begyndende opposition (Fénelon, Vauban). Frankrigs tilstand ved Ludvigs dødt …

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… efter Krimkrigen. Nihilismen. Udvidelser i Asien. Panslavismen og det orientalske spørsmaal. Den russisk-tyrkiske krig. Rusland og Polen. Rusland og Finland. Det østasiatiske spørsmaal (Kina og …

2 I norsk: At elevene har gjennemgaat og kan forklare et utvalg av den paa oldnorsk, landsmaalet og det almindelige bokmaal skrevne literatur, i forbindelse …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… mannedauden 1350 ( svartedauden ). j. Samfunnsbilete frå Noreg straks etter mannedauden: Godseigarane — kyrkja — klostra. Byar — torskefisket i Lofoten, og Bergen. Hanseatane.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… og bystyrer: Bøndene prøver å vinne større makt i Stortinget - åfå større makt over budsjettet, å sette ned skattene og vinne selvstyre i bygda.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… og fabrikkar: Industriell revolusjon. Damp — James Watt — kol, jarn. Spinne- og vevemaskinar. Nye samferdslegreier. George Stephenson. Alt det nye kjem ikkje av seg …

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse III

Ein og annan time vert nytta til ekstemporallesnad av lett prosa både i denne og i siste klassen.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 2. Lesning

Særlig viktig er det å velge ut god norsk litteratur, både prosa og poesi, som passer for disse alderstrinnene.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… torsk, makrell, abbor, aure o.a. Fiskens bygning. Gyting. Fiskeredskaper. Fiskeprodukter (salting, tørking, hermetisering, dypfrysing) . Barn i andre land: Leker, hus, mat, klær. I sommerferien: …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… klimasoner, vegetasjon (vanlige planter og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Historie (enkelt). Historiske personer (f.eks. dronning Elisabet 1., Ludvig 14.). Asia. Kart (grenser osv.) …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Språklære:

- ordklassene, bøyningsøvinger — enkel analyse Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: En fortsetter med et utvalg av oppgavetyper fra tidligere skoleår. Dessuten nye …

MÅL › 2.1. Kommentarer til målet

Eie ve ne må få arbeide med språkstoff fra ulike målformer.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

… Norsk språk i utvikling Faktorer som kan ha påvirket utviklingen Lydlige og grammatiske forhold Endringer i ordforråd og ordbetydninger Sosiologiske forhold Kulturell utvikling og forbindelse …

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

I alle yrkesfaglige studieretninger skal elevene så vidt mulig kunne velge mellom kurs som gir overveiende yrkesopplæring (ettårige grunnkurs og videregående kurs) og kurs med …

SIDEMÅLET

- lære å uttrykke seg skriftlig på sidemålet

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… Samefolket: Samenes situasjon i den norske nasjonalstat. Næringsgrunnlag og boset- ning. Næringsliv og yrker. Sentrale kultursentre. Tro og livssyn. Samisk og norsk samfunnsliv: likhet og …

LITTERATUR › 4.-6. klasse

Mytisk og folkloristisk litteratur (eventyr, segner, soger og folkeviser).

Kompetansemål › Samfunn og mennesker i tid

- finne eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900, og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse …

Kompetansemål › Kompetansemål etter 10. årssteget

- gjere greie for kolonialisme og imperialisme og gje døme på avkolonisering

Kompetansemål › Kompetansemål etter 7. årssteget

- beskrive roller i eigen kvardag og undersøkje og samtale om forventningar som knyter seg til desse rollene