Fagstoff emne

1. Iste afdeling smaaskolen: Udvalgte fortællinger af fædrelandets historie.

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… franske republik. Nationalverkstederne. Statskupet 1851. Napoleon III og Frankrigs overvegt i Furopa. Krimkrigen. Italiens samling. Vilhelm I af Preussen og krigen med Danmark 1864 og …

Opgjøret med Danmark. Stortingene 1821 og 1824. 17demai-striden. Norskhets-iveren (Wergeland, Welhaven), Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet …

III. Oldnorsk.

Den bør derfor utfyldes med gode oversættelser paa bokmaal eller paa landsmaal (brudstykker av sagaer og av Kongespeilet; nogen digte av den Ældre Edda).

… indtil 1830 (aandslivet). Forfatningskampen og den liberale opposition. Materiel fremgang under Karl Johan og Oscar I. Riksdagsordningen 1866. Partiene i riksdagen. Aandelig og materiel utvikling.

… mer og mer dyktige til å bruke morsmålet muntlig. 1. Lesning, det almindelige bokmål og landsmålet. Vanskelige og viktige stykker gjennemgår læreren som før. Somme …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… meir inn i næringsliv og samfunnsliv. Krev røysterett dei og. Ålmenn røysterett for kvinner 1913. 8. Bjørnson (f. 1832), Ibsen (f. 1828), Vinje og Garborg …

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

England før i utkant, så i midpunktet, seinare att i nokon mon i utkant.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

I leseboka leser klassen utdrag av de mest kjente verker i vår litteratur og noen dikt, gjerne i kronologisk rekkefølge.

VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (2 t.).

5. De nordiske lands, bl. a. Finlands og Islands, utvikling i den siste mannsalderen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

Jegerfolk og nomadesamfunn : De første jegerfolk i landet vårt. Jakt og fangst. Våpen og redskap: Sanking. Kunst.

B. Litterære hovedpunkter.

… essays, sakprosa, dikt), i stedet for verk» (Moen av de Jcortere tekstene kan være fra 20. årh.) Eller b 2 » Verk (romaner, skuespill, fra …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

(Epoke.) Utvikling i jordbruket: Naturhushald. Teigblanding og utskifting. Betre reiskapar. Husmenn. Industrielt jordbruk. Forsking. (Lengdesnitt.) Utvikling i industrien: Den industrielle revolusjonen.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… Tekstar til skolebruk bør innehalde utdrag av norsk og utanlandsk litteratur, klassisk og moderne, stoff og emne henta frå samfunnsliv, yrkesliv og frå naturen, stoff …

LÆRESTOFF

Og dette kan knytast saman med t.d. den økonomiske stoda i dag i store delar av Afrika, der kvinnene står i fare for å misse …

Del 111 ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK

178 Stiltyper: høyprosa, normalprosa, lavprosa; personlig/upersonlig språkbruk; subjektiv/objektiv språkbruk; abstrakt/konkret stil Øving i språk- og stilanalyse Prinsipper i oppbygging av en tekst: logisk/systematisk, delemner/helhet, momenter/gruppering, …

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

… og innverknad: — politiske ressursar — avmakt, politisk fattigdom Kommentar: Ei samanfatning, oppsummering av handlingsvilkåra til kvar einskild (eller ei gruppe) i det politiske systemet.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Tolking av litterær tekst

KROPP OG HELSE

I undervisningen i samlivslære må en tenke inn både etiske, psykologiske og sosiale aspekter.

SIDEMÅLET

Elevane tek til å skrive på sidemålet i 7. eller 8. klasse.

LITTERATUR

Nyere og eldre barne- og ungdomslitteratur hører til her.

Kapittel 1:

Opplæringen i samfunnskunnskap (3SK-A), norsk og internasjonal politikk, skal gi innsikt i ulike sider ved det politiske system. Politiske og administrative organer regulerer samfunnsgruppers og …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… i tekstanalyse og arbeidet med tekstar ha noko kunnskap om viktige skilnader mellom norsk og andre nordiske språk Mål 16 Litteratur Elevane skal ha god …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… språkutvikling og språkvariasjon Hovudmoment Elevane skal ha kunnskap om norsk språkhistorie frå ca. 1900 og fram til i dag ha kunnskap om dei viktigaste målmerka …

Kompetansemål

- beskrive roller i sin eigen kvardag og undersøkje kva forventningar som knyter seg til desse rollene

LÆREPLAN I NORSK

Med utgangspunkt i denne språksituasjonen skal det legges til rette for at barn og unge får et bevisst forhold til språklig mangfold og lærer å …

Kompetansemål › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Skriftlig kommunikasjon

- gjengi innholdet og finne tema i et utvalg tekster på svensk og dansk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og vurdere hvordan digitale medier påvirker og endrer språk og kommunikasjon