Fagstoff emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… II. Materiel og aandelig kultur i unionstiden-. De nordiske riger 1523—1800. a. Danmark—N orge. 1. 1623–1660. Reformationen. Grevefeiden og dens følger. Fredrik II's forsøg paa …

III. Det mundtlige foredrag.

b. Landsmaal: Der læses et utvalg av landsmaalsliteratur (poesi og prosa av forfattere som væsentlig benytter Aasens normalform).

III. Det mundtlige foredrag.

Til mundtlig og skriftlig landsmaal anvendes regelmæssig 2 timer ukentlig.

MÅL

… av den gamle gudelæren. Skalder. 3. Norge samlet og kristnet (omkr. 870 —1030). Harald Hårfagre. Håkon den gode. Olav Trygvason. Olav Haraldsson, de første byene.

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

… — 1660: austetter i Øystersj ølanda, vestetter i Noreg. Trondheim teken av svenskane ein gong. Dei prøvde åta Finnmark, men så freista Danmark-Noreg å steng) …

III. Rettleiing.

c. Strilekrigen. Lofthus: Bondeuro i Noreg i det 18. hundreåret og årsakene til uroa.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… kornslaga. På skulen bør ein ha prøver av kornslaga. Tresking, mylne, kvernhus. Mjøl, brød, baking. Arbeidsøving: Teikna eller forma brød, kjevle o. a. Skogen og …

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › 1. Generell rettleiing for arbeidet med plan 3.

Det må legges vekt på at elevene kan analysere ord og setninger riktig og fullstendig.

IV. Plan for 4. skoleår.

— Videre tar en spesielt for seg de øvrige land som Norge har nært handelssamband med.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Diktningen står i en særstilling innenfor den litteratur som elevene skal lese.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.

Innsamling og bruk av materiale : bær, frukt, sopp.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… dekorasjoner, julegaver, julekort, fest i klassen). Jul hjemme og ute. Jul i andre land. Faste (fastelavnsris, skikker i andre land). Påske (symboler, dekorasjoner). 1. mai. …

I. Muntlige bruk av språket

… årskurs* 1, Sidemålskunnskap* Videreføring av arbeidet i 1. op 2. årskurs. Det legges på større vekt på grundighet, og emnene tas opp i bredere sammenhenger.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalget av fagstoff

Elevene må få kjennskap til de viktigste forhold som har betydning for samhandel og annet internasjonalt økonomisk samkvem mellom landene.

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

På både barne- og ungdomstrinnet er det viktig å vise hvordan menneskene har tilpasset seg ulike og skiftende naturforhold, og hvordan de har nyttet ut …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

Vinterslakting, mindre lønnsom, sammenlikn skinn fra forskjellige årstider.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… før og nå. Redskap. Byttemiddel. Våpen. Bruksting. Smykker. Norden : Trekk fra den fellesnordiske historie. Småriketid — samling. Viking — bonde. Norrøn mytologi, helleristninger, runer, …

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

… og kollektiv tryggleik Opprusting/våpenkappløp, nedrusting, fredsarbeid Aust/vest-forholdet: kald krig, avspenning Eksempel på regionale konfliktar Kommentar: Første del av emnet tek opp ei rekkje sider ved …

OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 8. Arbeidslivet

- Bedriftenes samfunnsansvar Arbeidslivets organisasjoner. Hoved- og tariffavtale

2. MÅL

… og medviten haldning til språket få innblikk i språksituasjonen her til lands og i andre fleirspråklege samfunn i Norden få øving i å oppfatte og …

SPRÅKLÆRE

Dei bør etter kvart lære å leggje merke til skilnader mellom bokmål og nynorsk, og mellom talemålet på staden og dei to offisielle målformene.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Fredsarbeid: Økonomisk, sosialt og kulturelt samarbeid mellom enkeltmennesker, land og regioner. FN.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Politiske organer – beslutninger og makt: Styringsorganer. Politiske partier. Interesseorganisasjoner. Folkebevegelser. Beslutningsprosesser. Maktfordeling – Rettsikkerhet: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettigheter. Retts- og over- grepsstater. …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › RESSURSER OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

Ressurser: Energi. Elektrisitet-produksjon, overføring og bruk. Utnytting av energien. Fornybare og ikke-fornybare ressurser.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › RESSURSER OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

I-land og u-land: Bruk av ressurser, nærings- og arbeidsliv. Produksjon og forbruk i rike og fattige land. Følger for naturmiljø og velferd. Arbeidsdeling mellom kjønnene …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… dag Hovedmomenter Elevene skal 2a kunne gjøre rede for den historiske bakgrunnen til den greske bystaten og det athenske demokratiet 2b kunne gjøre rede for …

Kompetansemål › Middelalder og kildebruk

- diskutere hvordan kristendommen og islam fungerte som ”store fortellinger” og som historiesyn

Læreplan i finsk som 2. språk 221 › GENERELL DEL › Innledning

Og skolens ansatte bør foregå med sitt eksempel.

Læreplan i norsk › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne uttrykke seg skriftlig

Det innebærer å kunne uttrykke seg med stadig større språklig sikkerhet på både hovedmål og sidemål.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for den historiske bakgrunnen for språksituasjonen i Norge i dag

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hvordan fortiden former oss som mennesker