Fagstoff emne

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… efter 1814. a. Norge. Norge i 1814. Kristian Fredrik. Rigsforsamlingen paa Eidsvold. Grundloven. 17de mai. 14de august. 4de november. Norge begynder som selvstændig stat. Vanskeligheder. …

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

I forbindelse hermed paavises nærmere de vigtigste skjelnemerker mellem bymaal og landsmaal samt mellem bygdemaalenes hovedgrene indbyrdes (cfr. Nygaards Sproget i Norge, side 12—14), uden …

Analysen kan knyttes til eksempelsamlinger eller til det almindelige lesestoff; dette bør da velges av det stoff som elevene er fullt fortrolige med. Man kan …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… eit av dei nye rika. Karl den store (ikring 800). Gregor VII og kyrkjemakta. Eit mellomaldersgods og livet der. Ein mellomaldersby. Handverkarlag. Muhamed (ikring 600) …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… skuleåret. Arbeidsliv i heimbygda. Skog, fjell og sjø med dyreliv. Førebuande soge- og geografiopplæring. Sumar og haust: Kulturplantar. Slåttonna. Slåttonnreiskap. Insekt: Fluge, humle, kvefs, bie.

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Ny fiskerikdom: Silda i Vika og ved veststranda.

IV. Gamalnorsk. › Klasse III (1 time)

Høveleg pensumlesnad er: Eit utval av J. Skar: Gamalt or Sætesdal, eit utval av Ivar Kleiven: I gamle dågå.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

For å få eit samla oversyn må ein nytta serskilde hjelpebøker i begge desse emne, men samanhangande lesing av desse bøkene kan venta til siste …

Hver elev kan velge om han vil bruke bokmål eller nynorsk til hovedmål.

I. Mål.

I ungdomsskolen skal elevene — etter hvert som de får forutsetninger for det — også få forståelse av historiske årsakssammenhenger som kan gi dem et …

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Språklære.

Med sikte på å utvide elevenes ordkjennskap og styrke deres kunnskap i grammatikk og deres sikkerhet i ortografi, driver en enkle ordstudier.

IX. Plan for g. skoleår.

2. Bør alle mennesker tjene like mye? (Rundebordsdiskusjon.) 3.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Mine penger — våre penger: Personlige eiendeler. Lommepenger. Sparing. Familiens økonomi. Ærlighet i pengesaker.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

Fra åker og eng til butikk og torg.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

Det norske folket blir kristnet : Nordboernes gudetro. Kristen misjon i Nord-Europa. Olav Haraldsson. Misjon og kamp. De første helgener.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

India og Sørøst- Asia: Gamle kulturer. Europeiske handelsinteresser. Kolonistyre. Gandhis frigjøringsbevegelse. Ikke-vold som kampmiddel. Avviklingen av kolonistyret. (Region.) Midt-Østen: Den arabiske verden.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Elevene må få lese norsk og utenlandsk litteratur, men den norske bør være den viktigste.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

206 Sommargjeting. Insektplaga. Gormflugene. Kalvemerking, kalveslakting. Stell av peskeskinn. Naturlege stengsler for reinen. Øy, halvøy, nes, juv, ur. Ulike gjerdetypar. «Skremslegjerde» (langt tau med raslande …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… fiskeoppdrett. T Andre ressurser fra havet Utnyttelse av «ukjente» orga niske stoffer. Noduler. Energi fra havet. Vannets kretsløp. Ferskvann T Vannbalansen på jorda Flom og …

B. TILVALGSSTOFF

Det er ikke meningen at alle deler av skolegrammatikken skal gjennomgås om igjen.

B. TILVALSSTOFF

Emneområda nedanfor er såleis berre tilrådingar: temalesing triviallitteratur svensk og dansk litteratur heimstaddikting visedikting.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Undervisningen bør knyttes til institusjonelle spørsmål og forhold elevene kjenner til og møter ofte, slik at de opplever sammenheng som er levende og virkelighetsnær.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Litteraturutvalet må vere variert og omfatte biletbøker, barnebøker, eventyr, skodespel, dikt, songar, rim, regler osv.

SPRÅKLÆRE

I dette språkarbeidet trenger de å tilegne seg de språklige byggesteinene som alt er nevnt, kunnskap om ortografi, ordklasser og ordbøyning.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… naturalhushold til pengehushold. Ulikheter og endringer i bygde- og bysamfunn. Befolkningsutvikling, folkeflyttinger og utvandring. Voksende industrialisering. Teknologisk utvikling. Arbeiderbevegelsen. Politisk utvikling – fra dansk provins …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… eller utdrag frå eit eddakvad (t.d. Håvamål) bør vere med i tekstutvalet. folkedikting Folkeviser, eventyr og segner skal vere med i tekstutvalet. 1600-1700-talet Eit utval …

NATUR OG MILJØ › Innledning

Oppfostringen skal utvikle personlig fasthet til å hevde egne og andres rettigheter og til å reise seg mot overgrep.

Kapittel 1:

Faget samfunnslære skal bidra til å gi elevene økt bevissthet om hva som kreves av den enkelte for å leve i samliv og i samhandling …

Kompetansemål › Kompetansemål etter 7. årssteget › Utforskaren

- formulere eit samfunnsfagleg spørsmål, foreslå moglege forklaringar og belyse spørsmålet gjennom ei undersøking

Kompetansemål › Kompetansemål etter 10. årssteget

- kartleggje variasjonar i levekår i ulike delar av verda, forklare dei store skilnadene mellom fattige og rike og drøfte tiltak for jamnare fordeling

Kompetansemål › Språk og kultur

- gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur fra siste halvdel av 1800-tallet til i dag

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenligne ulike framstillinger av en hendelse og reflektere over at historiske framstillinger preges av opphavspersonens ståsted og kontekst