Fagstoff emne

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Eleverne skal lære saameget af oldnorsk, at de kjender sprogets regelmæssige former og faar nogen anledning til at se vor gamle litteratur i dets originale …

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

I omtrent 20 timer i 1ste halvaar fortsættes med gjennemgaaelse af litteratur paa landsmaal.

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… opposition. Materiel fremgang under Karl Johan og Oscar 1. Rigsdagsordningen 1866. Partierne i rigsdagen. Forholdet til Norge. Aandelig og materiel udvikling. c Danmark. Danmark efter …

c. Danmark. Danmark efter adskillelsen fra Norge. Aandslivet. Stænderforsamlingene. Striden med slesvigholstenerne. Skandinavismen. Kristian VIII's vaklende holdning. 1ste slesvigske krig og grundloven av 1849. Forfatningsstriden. …

Bedst sker dette ved lærerens mundtlige fortælling om deres liv og deres verker, naturligvis kun i den form og den utstrækning som elever i den …

MÅL

… som har hatt mest å si for vår egen historie. 3. grunndragene i samfundsordningen vår. PLAN. 1.—3. skoleåret. Forberedende undervisning under heimbygdskunnskap. 4. skoleåret. 1. …

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

3. Dei skal kunna lesa opp og setja om eit mindre utval av gamalnorsk bokheim og ha kjennskap til det viktigaste av gamalnorsk formlære.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

72 I leseboka leser klassen utdrag av de mest kjente verker i vår litteratur og noen dikt, gjerne i kronologisk rekkefølge.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… Miljøvern. Tid og vær. Fordampning/fortetning. Termometer. Samfunnet Arbeidsliv og samferdsel. Fra råstoff til feidig vare. Jordbruk, fiske, hagebruk, skogbruk, gruvedrift, reindrift. Reiseliv og transport. Trafikkårer …

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Det formelle er vanskeligst i kretser der nynorsk er sidemål.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Det er videre en hjelp i rettskrivningen at ordet blir analysert med tanke på hva det kommer av, hvordan det bøyes, og at det blir …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… i barnehage, aldersheim, annan skole, fabrikk, bibliotek, museum, kyrkje, kino, teater. Heim og familie. Da besteforeldra våre var små (klede, hus, innbu, skikk og bruk) …

LÆRESTOFF

Lokalhistorisk stoff bør utnyttes i undervisningen i den grad det er mulig.

I. Munnleg bruk av språket

Ei kort og enkel innføring i norrønt mål ut frå ein eller få lette norrøne tekstar, som berre tener til eksemplifisering.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Det kan vere naturleg å ta opp litt litteraturhistorie i samband med tekstlesinga.

C. Norsk utenrikspolitikk

Kommentar til de enkelte emner Undervisningen i samfunnskunnskap skal gi kunnskaper om og forståelse av samspillet mellom krefter i samfunnet.

ULIKE TEKSTER › Mål

- å lære elevene om sammenhenger mellom natur, samfunn og kultur og lære dem å verne om livsgrunnlag, helse og miljø

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

214 som sosial eining. Familiestruktur og funksjonar. Roller, oppgåver, ansvar. Jamstelling. Ekteskap og samliv.

LITTERATUR › 7.-9. klasse

… klasse (tilpasset ungdomstrinnet). Hovedvekt på voksenlitteratur - klassisk og moderne. Tekster fra trivialkulturen og populærkulturen. Aviser, blad, tidsskrift, audio-visuelle medietekster. Bred genre- variasjon (se saklig …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… rolle i arbeidslivet, og kunne drøfte kjønnsdeling i arbeidsmarkedet 4f kunne gjøre rede for sentrale organisasjonsteorier 4g kunne vurdere hva som kjennetegner et godt arbeidsmiljø

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG › Individ og samfunn

Kultur Hovudområdet omfattar fleirkulturelle samfunn og religionen si rolle i kulturen.

Kompetansemål › Befolknings- og bosettingsgeografi

- gjøre rede for global befolkningsutvikling og forklare og diskutere befolkningsendringer