Fagstoff emne

Norsk. › III. Litteraturhistorie

Desuden kan landsmaalslitteratur medtages i det under 1) og 2) nævnte udvalg af nyere norske forfattere.

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Den sproglig-historiske linjes særtimer deles mellem oldnorsk litteratur og fremmed litteratur (i oversættelse).

I. Literaturlæsning.

… Lie: Den Fremsynte, Gaa Paa, Familjen paa Gilje. Kristian Elster: Solskyer. Kielland: Skipper Worse. Enkelte av disse, som i omfang er ret store, bør læses …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

I denne klassa 6g set ein laukar i blomsterpotter for driving i vindaugo seinare.

III. Rettleiing. › 1. Våre besteforeldre si tid.

a. Korleis folk gjekk kledde i den tida, og korleis dei går kledde no. Born og vaksne, menn og kvinner, til kvardags og til høgtid.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

På sume steg av opplæringa vil det vera naturleg å bruka konsentrasjonslesing. Det kan ein gjera ved at ein ei tid samlar seg om eit …

IV. Gamalnorsk. › 2. klasse.

Høveleg pensumlesnad er : Eit utval av J. Skar: Gamalt or Sætesdal, eit utval av Ivar Kleiven: I gamle dågå.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

… norsk litteratur (bokmål, nynorsk, gamalnorsk). b) Litteraturhistorie. c) Språkhistorie. d) Lesing av dansk og svensk litteratur. e) Øvingar i rettskriving og setningsanalyse i begge målformer, …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Fra svartedauden til egen grunnlov (kort historisk oversikt) : Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklasser. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… land. Miljøvett i forbindelse med Trafikk (til lands). Sjø/ båt/ bading. Naturen. Fjellet. Hus. De som hjelper oss. Postmann. Bussjåfør, konduktør, ferjemann 0.1. Politi. Brannvesen. …

ARBEIDSMÅTER › 5. Språklære

Arbeidet med språklæren skal knyttes så nært som mulig til arbeidet med språket.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Jordbruk og matvareproduksjon : Klimatiske føresetnader, jordarter. Kulturvokstrar - utbreiing. Dyrkingsmetodar. Husdyrhald. Næringsmiddelproduksjon og industri.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Lensstyre og ridderliv: Føydalsamfunnet. Ridderborgen. Ridderidealet. Korstog. Ved Håkon Håkonssons hird. Kongespeilet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… vårt land og andre land). Fødselsdager. I trafikken Trafikkregler og trafikkskilt. Kjørebane, oppmerkinger. Nye sider ved emnet tas opp når de er aktuelle: sykling, refieksmerker, …

Del III ca. 1/2 › A. ELEMENTÆR INNFØRING I SPRÅKVITENSKAP

… faste ord og vendinger Syntaks: Tid — tempus, modale forhold, kongruens, ordstilling. Gjennomgås i det omfang læreren finner det nødvendig Semantikk: Ordenes betydningsomfang, flertydighet og …

2. MÅL

Elevane skal også øve seg i å oppfatte dansk og svensk tale, og dei bør få høve til å lese noko av desse grannelanda sin …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.3. Sosialisering (K)

Som kjeraestoff er hovuddrøftinga av familien lagd til sosialiseringsemnet, ikkje til eit eige obligatorisk familieemne.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Arbeidet må belyse hva rettssikkerhet er, og hvilke rettigheter og forpliktel- ser det medfører for den enkelte.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

Arbeid med nasjonal litteratur og litteraturhistorie: Elevene skal få møte nyere litteratur og et tverrsnitt av den nasjonale litteraturarven.

INNLEIING

Faget sin plass i skulen Eit levande folkestyre har som føresetnad at medlemmene i samfunnet kjenner til og sluttar opp om grunnleggjande demokratiske verdiar.

Kompetansemål › Kompetansemål etter 10. årssteget

- gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen

Kompetansemål › Demokrati og medborgerskap

- drøfte betingelser for medborgerskap og demokratiske styreformer

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Arbeidsmarked og arbeidsledighet

Hovedområdet arbeidsmarked og arbeidsledighet handler om teorier for hvordan arbeidsløshet oppstår, og hva slags økonomisk politikk som kan motvirke arbeidsledighet.