Fagstoff emne

54 striden. Norskhedsiveren (Wergeland, Welhaven). Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersagen). Partierne i stortinget. …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… følger. Fredrik II's forsøg paa at skaffe Danmark overmagten i Norden. Indre forhold (stænderne—aandslivet). Kristian IV's indre styre og udenrigspolitikk Roskilde 1658 og Kjøbenhavn 1660. …

c. Danmark. Danmark efter adskillelsen fra Norge. Aandslivet. Stænderforsamlingene. Striden med slesvigholstenerne. Skandinavismen. Kristian VIII's vaklende holdning. 1ste slesvigske krig og grundloven av 1849. Forfatningsstriden. …

4. Grammatikk (sproglig iakttagelse).

… og flertall. Egennavn. Verbum i nutid og fortid og efter «har». Små bøiningsøvinger. Konjunksjoner, bare noen av de aller viktigste enda. Adjektiv. Pronomen. Subjekt, predikat, …

III. Rettleiing. › 1. Våre besteforeldre si tid.

a. Korleis folk gjekk kledde i den tida, og korleis dei går kledde no. Born og vaksne, menn og kvinner, til kvardags og til høgtid.

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Norsk skipsfart tek til åfå noko å seia.

IV. Gamalnorsk. › 2. klasse.

Høveleg pensumlesnad er : Eit utval av J. Skar: Gamalt or Sætesdal, eit utval av Ivar Kleiven: I gamle dågå.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

… norsk litteratur (bokmål, nynorsk, gamalnorsk). b) Litteraturhistorie. c) Språkhistorie. d) Lesing av dansk og svensk litteratur. e) Øvingar i rettskriving og setningsanalyse i begge målformer, …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… land. Miljøvett i forbindelse med Trafikk (til lands). Sjø/ båt/ bading. Naturen. Fjellet. Hus. De som hjelper oss. Postmann. Bussjåfør, konduktør, ferjemann 0.1. Politi. Brannvesen. …

ARBEIDSMÅTER › 5. Språklære

Arbeidet med språklæren skal knyttes så nært som mulig til arbeidet med språket.

LÆRESTOFF

I forbindelse med vårt eget lands historie bør en også ta med en del om våre nordiske nabofolk.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… stål. Magnetisme (om naturlige og litt om kunstige magneter). Kompass. Gruvedrift: Kopper. Tinn. Legeringer. Gull (alkymister). Sølv. Bruk av metallene før og nå. Redskap. Byttemiddel. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Heim og familie: Bustaden. Ulike rom i bustaden. Mor, far, sysken, nærmaste slektningar. Ulike familietypar. Arbeidsdeling i heimen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Elevene leker sammen og blir kjent med hverandre.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste og leseplan for historie

Nordens historie skal være obligatorisk i alle perioder og utgjøre en noenlunde sammenhengende tråd gjennom århundrene.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.2. Sidemålet

I arbeidet med sidemålet bør den einskilde eleven få arbeide med øvingar av ulike vanskegrad.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

… Det 19. hundreåret: Eit verk Eit utval dikt (ca. 5 s.) Det 20. hundreåret: Eit utval korte tekstar (ca. 50 s., sakprosaen skal vere ca. …

ULIKE TEKSTER › Mål

- å lære elevene om sammenhenger mellom natur, samfunn og kultur og lære dem å verne om livsgrunnlag, helse og miljø

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

Arbeid med nasjonal litteratur og litteraturhistorie: Elevene skal få møte nyere litteratur og et tverrsnitt av den nasjonale litteraturarven.

INNLEIING

Faget sin plass i skulen Eit levande folkestyre har som føresetnad at medlemmene i samfunnet kjenner til og sluttar opp om grunnleggjande demokratiske verdiar.

Kompetansemål › Demokrati og medborgerskap

- drøfte betingelser for medborgerskap og demokratiske styreformer

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Arbeidsmarked og arbeidsledighet

Hovedområdet arbeidsmarked og arbeidsledighet handler om teorier for hvordan arbeidsløshet oppstår, og hva slags økonomisk politikk som kan motvirke arbeidsledighet.

Kompetansemål

- følgje enkle reglar for personvern når ein bruker Internett