Fagstoff emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Til bøiningseksemplerne i begynderbogen føies de nødvendigste gr tiske suppl t En kort P oversigt over vort sprogs historiske udvikling gjennemgaaes i sammenhæng.

Norsk. › III. Litteraturhistorie

Desuden kan landsmaalslitteratur medtages i det under 1) og 2) nævnte udvalg af nyere norske forfattere.

I. Literaturlæsning.

Dette kan ske ved at man inden hver av de to grupper vælger enten et hovedverk eller at man gjør et i omfang hertil svarende …

I. Literaturlæsning.

… Lie: Den Fremsynte, Gaa Paa, Familjen paa Gilje. Kristian Elster: Solskyer. Kielland: Skipper Worse. Enkelte av disse, som i omfang er ret store, bør læses …

rettledning.

De grammatiske begrepene må en stadig øve inn ved analyse.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Jamstellande bindeord men, og, for. Talord. Adjektiv. Den bundne artikkelen. Usjølvstendige verb. Preposisjon. Setning sleder; Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt. Arbeidsoppgåver; Å samla orda i grupper …

II. Minstekrav.

Borna skal få kjennskap til det viktigaste av arbeidslivet på heimstaden.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Den litteraturen som ein kan arbeida seg gjennom på norrønt mål, er ikkje stor, og vil vel sjeldan kunna blir meir enn minstemålet, men bør …

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Undervisinga i rettskrivingslære og grammatikk bør i dei høgare klassane helst knytast til den skriftlege opplæringa, men elevane bør ha hjelpebøker som dei kan spørja …

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Språklære.

… utvikling, og viser slektskap med andre språk. Lånord. Fremmedord. Særspråk av ulike slag (yrkesspråk, sjargong) . Litt om stedsnavn og navngiing. — Fortsatte ordstudier med …

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

… bør omfatte i alt ca. 120 sider lesebok- og leseheftestoff. En leser 10 sider dansk (f. eks. noen av H. C. Andersens kunsteventyr) og 10 …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… alt som lever, utnytting av naturressursane. Sentrale kosthaldsproblem i verda. Underskot/overflod. Folkeauken i verda. FN's organisasjonar FAO og WHO. Ureining av luft og vatn. Friluftslova. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… i Finnmark og ellers i landet. Hjemstedet i nyere tid. Krigen 1940—45. Evakueringen. Gjenreisingen. Kommunikasjoner —før og nå. (Fra vann til land og luft.) Til …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… forming. Ordforklaringar. Forteljing til bilete. Ulike typar av referat. Språkhistorie: Hovuddraga i norsk språkhistorie. Skriftlege øvingar: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. Litteratur: Vidareføring av …

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.2. Kanalar for politisk innverknad (K)

«Politiske ressursar» er nemnde spesielt i emne 9 (som del av ei oppsummering av handlingsvilkåra til kvar einskild), men omgrepet kan like gjerne bringast inn …

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.3. Sidemålet

Norsk vidaregåande kurs I i studieretning for handel og kontor 108 Kjennskap til språkutviklinga i landet vårt er dessutan ein del av allmenndanninga.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.19. Ein internasjonal organisasjon (T)

I dette tilvalsemnet skal ein fordjupe seg i ein bestemt organisasjon, helst ein som arbeider med somme av dei spørsmåla som er nemnde i emne …

SIDEMÅLET

Elevane tek til å skrive på sidemålet i 7. eller 8. klasse.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

… likskap og ulikskap. Etnisitet, kulturfellesskap. Noreg i krig og krisetider: Noreg under fyrste verdskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper vil ta del. Krig, okkupasjon og frigjering. Det …

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Arbeidet må belyse hva rettssikkerhet er, og hvilke rettigheter og forpliktel- ser det medfører for den enkelte.

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• begrunne egne valg av litteratur og lesing med utgangspunkt i kunnskap om lesestrategier

Kompetansemål › Språk og kultur

- gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid

Om faget › Kjerneelementer › Utforskende historie og kildekritisk bevissthet

Samtidig skal de også forstå at den historiske utviklingen ikke var forutbestemt, men et resultat av menneskers valg og prioriteringer.

Om faget › Kjerneelementer › Livsmestring og livsfaser

Kjerneelementet livsmestring og livsfaser handler om betydningen av hvordan oppvekst og sosialt miljø kan prege mennesker i ulike faser av livet. Forståelse av sosialisering, behovsdekning, …