Fagstoff emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

I omtrent 40 timer gjennemgaaes resten af læsebogen for begyndere samt 10— 15 sider af Nygaards udvalg af den norrøne litteratur eller et dertil svarende.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Til bøiningseksemplerne i begynderbogen føies de nødvendigste gr tiske suppl t En kort P oversigt over vort sprogs historiske udvikling gjennemgaaes i sammenhæng.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Hvorledes et literaturarbeide skal behandles forat det skal bære den rette frugt for elevenes dannelse, kan ikke foreskrives i det enkelte.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Meget av den literatur som læses, er imidlertid ikke alene aandsverker med almengyldig indhold og værdi, men har ogsaa en historisk side, er tidsverker, med …

I. Literaturlæsning.

Dette kan ske ved at man inden hver av de to grupper vælger enten et hovedverk eller at man gjør et i omfang hertil svarende …

rettledning.

De grammatiske begrepene må en stadig øve inn ved analyse.

III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… Hvordan de bodde. Hva de spiste. Husdyr de hadde. Det første jordbruket. Handel med steinredskap. Steinalder-gravfunn. 6. Bronse-, stein-alderliv: Høvdingrøyser. Mer samlet busetting der det …

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Den litteraturen som ein kan arbeida seg gjennom på norrønt mål, er ikkje stor, og vil vel sjeldan kunna blir meir enn minstemålet, men bør …

IV. Plan 1.

Språklæren for disse elevene bør trolig ikke innta noen særlig framskutt plass og opptre som egen disiplin.

IX. Plan for g. skoleår.

11. Rasjonalisering og automasjon.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Her må en i denne fasen først og fremst legge vekt på å innøve diftonger, hunkjønns-a og ord og ordlag som hører nynorsk til.

MÅL

En må prøve å utvikle elevenes sans for tidsperspektivet og sammenhengen i den utviklingen som er skjedd, så de bedre kan forstå den verden de …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Barnet i hjem og skole: Skole og kamerater. Skolesamfunnet. Hjelpe nybegynnere til å trives på skolen. Hjem og familie. Fritid (hobbyer, klubbarbeid, foreninger). Passe små …

LÆRESTOFF

På både barneog ungdomssteget er det viktig å vise korleis menneska har tilpassa seg ulike og skiftande naturforhold, og korleis dei har nytta ut desse …

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.6. Massemedia (K)

Ei viss drøfting av massemedia hører også heime i VKI, i samband med sosialiseringa (emne 3).

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.3. Andre kommentarar til emnelista

Ein må gå ut frå at elevane meistrar grunnreglane i grammatikk før dei tek til i vidaregåande kurs 11.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Hva er rettferdig inntektsfordeling, og hva slags medbestemmelse bør det være på en arbeidsplass?

SIDEMÅLET

klasse Finne tekster og høre flere tekster, også sakprosa.

VERDA UTANFOR EUROPA

Det at landa er gjensidig avhengige, bør ein sjå i historisk samanheng.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

… konsekvenser for individ og samfunn. Lovverk, styring og påvirkning. Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering: Arbeids- og yrkeskunnskap. Arbeids- miljø, likestilling, medbestemmelse, samarbeid og konfliktløsning. Organisasjoner i arbeidslivet. …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… 2 Elevene skal ha kunnskaper om hovedtrekk i samfunn og kultur i verdenshistorien og kjenne til ulike veier for økonomisk og politisk utvikling Hovedmomenter Elevene …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… velferdsstatens framtid Hovedmomenter Elevene skal 7a ha kjenskap til de viktigste prinsippene og lovene som den norske velferdsstaten bygger på 7b kunne gjøre rede for …

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn

Kompetansemål › Samfunn og mennesker i tid

- vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare drivkrefter bak den europeiske oversjøiske ekspansjonen og diskutere kulturmøter, sett fra ulike perspektiver

Læreplan i historie og filosofi › Kjerneelementer › Menneskets plass i verden

Bevissthet om teknologiens rolle i samfunnet og om den bidrar til et bærekraftig samfunn, inngår også i kjerneelementet.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese norrøne tekster i oversettelse og sammenligne dem med tekster fra nyere tid