Fagstoff emne

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

Det er af stor betydning, at der læses saa m eget som muligt.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… dansk-norske enevælde: forfatning og forvaltning. Samfundsforhold. Kristian V og Griffenfeldt. Lovgivningen. Aandslivet indtil Holberg. Udenrigspolitiken 1660—1720. Fredstiden efter 1720: Ludvig Holberg. Pietismen. Stavnsbaandet. Reformtiden (Struensee—Bernstorf). …

Historie. › I. Vasatiden 1523—1654.

… og aandelig udvikling. H. Stormagtstiden eller Karlernes tid 1654—1718. Sveriges tilstand ved Karl Gustavs tronbestigelse. Krigen med Polen og Danmark. Karl XI i forbund med …

IV. Literaturhistorie.

… Et utvalg av poesi og prosa av fremtrædende forfattere (Aasen, Vinje, Garborg og andre forfattere som bruker væsentlig samme sprogform) samt et par folkeviser, i …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Over hundre års strid før heile Noreg vart samla att av d. Olav Haraldsson (død 1030 j: Han prøvde å kristna nordmennene.

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Ufred fleire gonger mellom Danmark — Noreg og Sverike i 16. og 17. hundreåret endar med at nye grenser vert fastsette endeleg i 1660.

IV. Gamalnorsk. › Klasse IV (1 time)

Til orientering i folkediktinga bør ein lesa K. Liestøl: Norsk folkedikting.

VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.).

… Nordens historie i tidsrommet 1750— 1850 med særlig vekt på: 1. Koloni-krigene, den amerikanske uavhengighetskrig. 2. Det britiske imperium vokser fram. 3. Den store franske …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… Barn i andre land. Miljøvett i forbindelse med Trafikk (til lands). Sjø/ båt/ bading. Naturen. Fjellet. Hus. De som hjelper oss. Postmann. Bussjåfør, konduktør, ferjemann …

FAGPLANER FOR SAMFUNNSFAGLIG LINJE › pensum for annen klasse.

… forståelse for de forutsetninger som ligger til grunn for et ordnet samfunnsliv og de faktorer som bidrar til å bevare og forandre en samfunnsform en …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Vårflytting, næringsbehovet til reinen. Kalving. - «Kalvetjuvar», kråka, ørna, reven. Hornfelling, hårskifte. Isfiske. Familien kjem fram til sommarbustaden. Kva gjev reindrifta oss ? Noko av …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

… eller trykt tekst. Replikkforming gjennom enkel dramatisk virksomhet. Oversettelse. Enkel fri forming. Ordforklaringer. Fortelling til bilder. Forskjellige typer av referater. Språkhistorie: Hovedtrekkene i norsk språkhistorie.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane må få lese norsk og utanlandsk litteratur, men den norske bør vere den viktigaste.

Del 3 a › 2. MÅL

… i historisk perspektiv i Norge Familien i moderne industrisamfunn — struktur: Tradisjonell kjernefamilie og andre samlivsformer — funksjoner: Rekruttering, sosialisering, tilfredsstillelse fysiske og psykiske behov; …

Del 3 a › 2. MÅL

… over lærestoffet De emneområder som skal behandles er; 2. år: koordinert innføringskurs i emner hovedsakelig fra sosiologi og sosialantropologi, 3. år: norsk og internasjonal politikk.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

Ordningen er slik at en elev som slutter etter ett eller to år, likevel skal ha fått en avsluttet opplæring.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

… forsvar. Forsvarsalliansar. Norsk utanriks- og tryggingspolitikk. Fredsarbeid: Økonomisk, sosialt og kulturelt samarbeid mellom einskildmenneske, land og regionar. FN. Internasjonalt hjelpearbeid: Frivillige organisasjonar. Misjon. NORAD. Verdsbanken.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

Fred og konfliktar mellom nasjonar: Ulike typar av konfliktar, konfliktanalyse og løysingsmodellar. Historiske døme og notidsdøme. Statar og suverenitet. Folkerett.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Politiske organer – beslutninger og makt: Styringsorganer. Politiske partier. Interesseorganisasjoner. Folkebevegelser. Beslutningsprosesser. Maktfordeling – Rettsikkerhet: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettigheter. Retts- og over- grepsstater. …

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

… med komposi- sjon og oppsett. Større språklige sammenhenger: Forholdet normalmål–dialekt. Språklige endringer over tid. Språk og påvirkning. Språk og konvensjoner, miljø, roller, makt og avmakt, …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… vise hvordan politikk kan analyseres ut fra harmoni/konflikt-perspektiver Mål 2 Elevene skal ha kunnskaper om politiske institusjoner og forvaltningsorganer og kunne analysere forholdet mellom dem

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

Tekstutvalet skal vise viktige tendensar, problemstillingar og utviklingslinjer i perioden.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… økologi og en solidarisk fordeling, nasjonalt og internasjonalt ha kunnskaper om hva en bærekraftig utvikling innebærer ha kunnskaper om sentrale emner innenfor teoretisk økonomi, og …

Kompetansemål › Språk og kultur

- gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur fra siste halvdel av 1800-tallet til i dag

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

… Noreg og drøfte fleirtalsdemokratiet i forhold til urfolk og minoritetar identifisere grunnleggjande skilnader mellom dei politiske partia i Noreg, og argumentere frå ulike politiske ståstader

Læreplan i politikk, individ og samfunn - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Formål

Å leve i samfunn med andre medfører både forventninger om tilpasning til fellesskapets normer og individuelle ønsker om frihet gjennom personlige valg.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske eget talespråk og samtale om forskjeller og likheter mellom talespråk og skriftspråk