Fagstoff emne

III. Det mundtlige foredrag.

a. Det almindelige bokmaal: Der læses et utvalg av poesi og prosa av den nyere literatur fra Wergeland av, dels mere indgaaende, dels mere kursorisk, …

IV. Literaturhistorie.

Desuten skal en kort oversigt over vort sprogs historiske utvikling være gjennemgaat.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

De skal ha nogen rede paa forholdet mellem bygdemaalene og ha læst nogen av de i dem bevarte folkeviser.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Tilstandet i Frankrike i Ludvig XIV si tid. Einvelde.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1. Romarriket. Cæsar. Augustus (ikring K. f.). Samfunnstilhøve, i keisartida: Borgarar, frie menn, trælar. Kristendomen.

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Etter kvart hadde nordmennene fleire og fleire skip i fredstid 6g.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

e) Øvingar i rettskriving og setningsanalyse i begge målformer, øvingar i formlæra i sidemålet, øvingar i teiknsetjing.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 9. SKOLEÅR › Lesning.

Om lag 1 / 3 av det en leser, skal være på sidemålet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… i barnehage, aldershjem, annen skole, fabrikk, bibliotek, museum, kirke, kino, teater. Hjem og familie. Da våre besteforeldre var små (klær, hus, innbo, skikk og bruk). …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Post (brevets vei, porto, stempel, ombæring, pakkepost, rekommandering, postbanksparing, skjema for inn- og utbetaling) .

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff: Lesning av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. …

C. Naturlandskapet › 1. Familien

- Kjånnsrolieprob lemens - rolle, rollekonflikt

D. Generelt om offentlig politikk

… sakens gang B. Normer, rettsregler, konflikter Sosiale normer, skikk og bruk, rettsregler Offentlig og privat rett Lover og sedvanerett Konflikter og konfliktløsning (mekling, forlik, domsavgjørelse)

I. Muntlige bruk av språket

En innføring i norske dialekter, som skal gi elevene innsikt i de viktigste dialekttrekkene, i hovedinndelingen av dialektene og i avgrensingen av de enkelte nordiske …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… Bruk av telefon og varslingsanlegg. Enkle regler for førstehjelp. Hvordan folk bodde og levde før. Hus (byggemåte, innbo, oppvarming, belysning). Arbeid. Redskaper. Opplæring. Levestandard. Klesdrakter …

LÆRESTOFF

6. Sidemålet Ein må ikkje sjå dette som skilde disiplinar i undervisninga. Ein må sjå faget som eit heile, og så langt det er mogeleg …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Samane: Avstamming. Språk. Utbreiinga til samane i Noreg i oldtida. Samiske stadnamn i Sør-Noreg. Den gamle gudstrua til samane. Gravskikkar. Skattlegginga av samane. Finneferder. Birkarlar. …

C. Arbeidsteknikk .

Det rent formelle må nå kunne reduseres til et minimum, og i stedet konsentreres innsatsen om skriftlig bruk av sidemålet, nå mest i lengre fremstillinger.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Mediestrukturen i dag I tilknytning til dette punktet kan en gå grundigere inn på spørsmålet om ytringsfrihet.

Mål

Lærestoff med tilknyting til samfunnskunnskap må hjelpe elevane til å forstå menneskeleg samhandling og korleis forhold mellom menneske, grupper og nasjonar kan vere prega av …

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

… på for å skape en trygg og rettferdig verden. FNs rolle må stå sentralt i dette. En må informere om hva Norge kan gjøre for …

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR › 7.-9. klasse

Litterære emner: Litteraturhistorisk hovedmønster, tid og tendenser, mest mulig knyttet til den allmenne historieundervisningen.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › BARNS HVERDAG

Trafikkopplæringen skal knyttes til miljøer der barn ferdes.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… vårt politiske system 2b kunne gjøre rede for det parlamentariske prinsipp og diskutere hvordan dette prinsippet praktiseres i vårt politiske system 2c kunne gjøre rede …

Kapittel 1: Generell informasjon

Det er viktig at elevane forstår kvifor språket endrar seg, og korleis den internasjonale massekulturen overrislar den norske kvardagen med angloamerikanske ord og uttrykk.

INNLEIING

Samfunnsfaget må derfor utvikle innsikta og interessa hjå elevane for samspelet mellom menneske og natur og auke medvitet deira om livsvilkåra og levekåra til menneska.

LÆREPLAN I FINSK SOM 2. SPRÅK › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte sosiale forhold, samfunnsforhold og verdier i noen kulturer i det finsk-ugrisk språkområdet

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- beherske formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk

Læreplan i finsk som 2. språk 221 › GENERELL DEL › Innledning

Det er en vesentlig del av allmenndannelsen å kjenne vår teknologiske kulturelle arv.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for utbredelsen av de samiske språkene i Norge, fornorskingspolitikken og de språklige rettighetene samer har som urfolk

Om faget › Tverrfaglige temaer › Bærekraftig utvikling

Det handler også om sammenhengen mellom sosiale, teknologiske og økonomiske forskjeller og hvordan disse sammenhengene påvirker menneskers muligheter til å skape bærekraftige samfunn.