Fagstoff emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… aristokratiet og demokratiet. Kimon. Perserkrigenes afslutning. Den perikleiske tid. Perikles. Det rene demokratis gjennemførelse. Athen den græske verdens midtpunkt. Byggeforetagender og kunst. Litteratur. Peloponneserkrigen. Tiaarskrigen. …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Danmark. Sven Estridsssn og hans sønner (konge og kirke). Valdemarernes korstog. Slaget ved Bornhøved. Indre forhold (styrelsen, stænderne, krigsvæsænet, kirken, aandslivet) Danmarks tilbagegang efter Undervisningsplan …

III. Det mundtlige foredrag.

Biografiske og literære oplysninger om de forfattere som læses.

4. Grammatikk (sproglig iakttagelse).

Konjunksjoner, bare noen av de aller viktigste enda.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Oppøving i å skjøna kart Innøving av dei geografiske nemningane: Fjell, dal, slette, — bekk, elv, foss, — tjørn, vatn, innsjø, — fjord, vik, halvøy, …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum

Dessutan skal ein lese om eitt eller eit par emne som har samband med historie og samfunnslære.

D. Generelt om offentlig politikk

Ekspertene og de folkevalgte politikere 7 Lov og rett A. Domstolene - domstolenes funksjoner Domstolenes sammensetning Straffesaker, sakens gang B.

D. Generelt om offentlig politikk › 1. Privatrett

- Tvistemål

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Kva vatnet har å seie: Drikke, matstell, hygiene, jordbruk, vasskraft, havet, havstraumar.

I. Munnleg bruk av språket

… (Elevar som har følgt emnelista for språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar på det 2. årssteget, kan sløyfe arbeidet med språkhistorie på det 3. årssteget, …

KULTURGEOGRAFI

3. Norske fiskerier Kystfiske, sesongfiskerier, havfiske, strukturendringer, foredling, markedsføring, samvirketiltak

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Elevane skal også øve seg i å oppfatte dansk og svensk tale, og dei bør få høve til å lese noko av desse grannelanda sin …

Mål

I undervisninga er det såleis viktig å hjelpe elevane, slik at dei kan oppleve at deira eige liv har røter i tidlegare generasjonar.

LITTERATUR

Det må være et rikt utvalg av både nynorske og bokmåls forfattere i den litteraturen elevene leser.

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

Emnet må gje elevane forståing for korleis endringar har vore ein samanhengande prosess frå dei eldste tidene til i dag.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

I distrikter der nynorsk er sidemål, og talemålet ligger nær opp til denne målformen, bør elevene kunne dra nytte av sin egen dialekt som bakgrunn …

Kapittel 1: Generell informasjon

Norskfaget skal utvikle evna til å skjøne, oppleve og vurdere norsk litteratur frå eldre tider og fram til i dag.

LÆREPLAN I RELIGION OG ETIKK - FELLESFAG › I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM

Faget legger vekt på religiøse og filosofiske tradisjoner i norsk, europeisk og internasjonal sammenheng.

Kompetansemål › Individ og samfunn

- drøfte rettane ein har som forbrukar og diskutere forbrukaren sitt etiske ansvar

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for årsaker til at folkegrupper emigrerer, og drøfte konsekvenser av deres møte med andre kulturer

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for årsaker til at kolonimakter underla seg landområder, og vurdere hvilke konsekvenser dette fikk