Fagstoff emne

Norsk. › III. Litteraturhistorie

… et udvalg af fremmed litteratur (i oversættelse), nemlig enten græsk litteratur (navnlig Homer og Platon) eller nyere svensk og dansk litteratur eller anden fremmed litteratur …

III. Oldnorsk.

Den literaturlæsning som kan naaes med det ringe timetal (noget fyldigere paa den sproglig-historiske linje), er selvfølgelig ubetydelig.

… forklaringer om diktarter og og versemål gis under lesningen. Hovedtrekk av landsmålets grammatiske eiendommeligheter gjennemgås. Stil skrives hver annen uke; et par ganger i året …

4. Grammatikk (sproglig iakttagelse).

… og efter «har». Små bøiningsøvinger. Konjunksjoner, bare noen av de aller viktigste enda. Adjektiv. Pronomen. Subjekt, predikat, objekt, — lette eksempler fra tale og lesning.

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

90 Kjøpmenn, bergverksfolk, arbeidsfolk, embetsmenn er nye samfunnslag. Reformasjonen i Noreg (frå 1537): Korleis folket tok imot den nye læra. Ny kyrkjeskipnad (luthersk). Erkebiskopen borte. …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Kvin- nene blir dregne meir og meir inn i næringsliv og samfunnsliv.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Noko grammatikklesing vert da turvande, men det må ikkje leggjast nokor hovudvekt på denne sida av emnet, og til eksamen skal det ikkje eksaminerast serskilt …

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

… lesebok eller lesehefte, og en del skjønnlitteratur, også på sidemålet. Enkle dikt bør være med. Arbeidet med å utvikle stillelesningsteknikken fortsetter, og en stiller etter …

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse.

Grammatikkundervisningen kan ha den uttalte hensikt å støtte opplæringen i fremmedspråk; den bør drives i nært samarbeid med læreren i engelsk, og innskrenke seg til …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… luft). Industri. Større fabrikker. Butikker. Litt om forskjellige yrker. Arbeidstakernes organisasjoner. Arbeidsgivernes organisasjoner. Styre og stell. Kommunestyre. Skolestyre. (Elevenes situasjon, elevråd, samarbeidsutvalg etc). Demokratisk valg …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Kampen mot sult og underernæring: Utviklings-land. Hjelpetiltak. FAO.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

EMNEPLAN › 1. Innledning › 2. Inntektsfordeling

Generell oversikt Funksjonell og personlig inntektsfordeling Arbeidslivets organisasjon

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Finsk bosetting i Finnmark og ellers i landet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Reglar for klassebesøk i barnehage, aldersheim, annan skole, fabrikk, bibliotek, museum, kyrkje, kino, teater.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Ein skal lese ca. sju sider lette tekstar med dette siktemålet, men det blir ikkje stilt strenge kunnskapskrav når det gjeld gloser og bøyingar.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… i i-land og uland, vekst og stabilisering. Befolkningsfordeling og ressursfordeling. K Befolkning og befolkningsvekst K Den demografiske overgangen Faser i demografisk utvikling og forklaringene som …

KULTURGEOGRAFI

5. Industri og energi Norske energiproblemer Rastoffer Lokalisering Utvikling og struktur Viktige industrigreiner

NATURE, MENNESKER OG RESSURSER

Vekselvirkningen mellom ressursutnytting og levevis bør belyses innenfor samme tidsepoke og i ulike geografiske miljøer.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Barn, kvinners og menns livssituasjon: Endringer gjennom tidene. Likestilling. Kvinnesituasjon.

SIDEMÅLET

- kjennskap til talemålet i forhold til de to skriftspråkene

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… ulike etniske gruppers historie i Norge kunne vurdere hvordan grupper og samfunn forstår og bruker historien på forskjellig måte kunne vite hva som kan være …

Kapittel 1:

Faget vil på den ene siden legge vekt på generelle trekk ved den politiske beslutningsprosessen, oppbygningen av politiske institusjoner, ulike kanaler for politisk påvirkning og …

Kompetansemål › Samfunn og mennesker i tid

- sammenligne to eller flere antikke samfunn og diskutere antikkens betydning for moderne politikk, arkitektur eller annen kunst

LÆREPLAN I MATEMATIKK › Kompetansemål etter Vg1P › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• undersøkje og vurdere forbruk og ulike høve til lån og sparing ved hjelp av nettbaserte forbrukarkalkulatorar Sannsyn

LÆREPLAN I ENGELSK FOR DØVE OG STERKT › Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenligne noen sider ved levesett, tradisjoner og skikker i Norge og engelskspråklige land

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

… gjøre rede for historiske prosesser og filosofiske ideer som ledet fram mot det moderne demokratiet, og vurdere hvordan vanetenkning, maktstrukturer og andre hindre har stått, …

Om faget › Kjerneelementer › Tekst i kontekst

Tekstene skal knyttes både til kulturhistorisk kontekst og til elevenes egen samtid.

Læreplan i historie og filosofi › Kjerneelementer › Søke kunnskap og innsikt

Kjerneelementet det historieskapte og historieskapende dreier seg om hvorfor endringer har skjedd og skjer i samfunnet.