Fagstoff emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… og germanerne. Den juridiske litteratur, kirkefædrene. Det uindskrænkede keiserdømme. Diokletians og Konstantins omordning af forfatningen, dominatet. Konstantins forhold til kristendtommen. Arianismen. Konstantinopel. Konstantins sønner. Jaulian. …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… diktatur og ordning. Cæsars død. Antonius og Octavian. Det andet triumvirat. Kampen mod aristokratiet. Actinm. Ænpgyptens erobring. Svækkelse af den religiøse følelse. Opdragelse. Den ciceronianske …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… kultur i unionstiden-. De nordiske riger 1523—1800. a. Danmark—N orge. 1. 1623–1660. Reformationen. Grevefeiden og dens følger. Fredrik II's forsøg paa at skaffe Danmark overmagten …

IV. Literaturhistorie.

I øverste klasse sammenfattes det hele i en oversigtlig fremstilling av hovedlinjene i vor literaturs utvikling fra de ældste tider av.

3dje klasse: Man leser hvad der står tilbake av verdenshistorien og fedrelandshistorien; som innledning til »Norge efter 1814« gjennemgås hovedtrekkene av vår borgerlige samfundsordning.

MÅL › 1. Eineveldet (1661—1813).

… og England. Eineveldet vert sett i verk. Bondeframgang (sjølveigarar, husmenn). Den store norderlendske krigen. Tordenskjold og Carl den XII. — Konfirmasjon, skuleskipnad. Ludvig Holberg. Ny …

MÅL.

… som er ssermerkte for bygd og by. Produkter, kjøp, salg. Enkelte håndverk. Fabrikker. Kartriss i sandkasse og på papir. Kart. Eksempel på nærmere utformet plan …

I dette kan også inngå noen prøver på svensk, hvis en skole så ønsker.

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

]• Samfunnsbilete frå Noreg straks etter mannedauden: Godseigarane kyrkja klostra. Byar torskefisket i Lofoten, og Bergen. Hanseatane.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Han kan òg, om han vil, velja eit anna munnleg pensum enn fleirtalet i klassen, såleis at hans hovudmål blir rikelegare representert; men han har …

IV. Gamalnorsk. › Litteraturhistorie

Men når ein les pensum grundigare og meir samanhangande i 4. og 5. klassen, må litteraturhistoria òg lesast meir i samanheng.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Omkring 1/ 3 av det en leser av skjønnlitteratur, bør være på sidemålet.

IX. Plan for g. skoleår.

i. Planglegg et intervju om ungdomskriminalitet med a) en politimann, b) en dommer, c) en fengselsmann.

LÆRESTOFF

Alt på barnetrinnet bør elevene få noe kjennskap til kommunen og de kommunale oppgaver.

B. Litterære hovedpunkter.

… ættesaga eller stoff fra Snorre.) Noen strofer fra et Edda-kvad 1-2 folkeviser Eventyr og sagn CIC-15 s.) Da- no felles- litteratur En Holberg-kcmedie 1-2 dikt

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… Ideene om likeverd og brorskap mellom alle mennesker. Arbeidersanger. 1 7. mai: Fedrelandet. Flagget. Kongehuset. Sanger. Sommer: Vær og temperatur. Vekst i skog og hage. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og svolt. Krig og fred - Raudekrossen. Aktuelt stoff. 5. klassesteget Dei gamle kulturrika: Minne om gamle kulturar. Gravhaugar. Pyramidar. Akropolis. Kinesiske mur. Påskeøya. Aztekarar …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ein del av tekstane må vere på sidemålet.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… seg til eller handle når det gjelder slike spørsmål som: vekst, forbruk, ressurser og miljø økologisk balanse/übalanse i samfunnet levestandard, livsstandard livsstil, medier og reklame …

B. TILVALSSTOFF

… det vere særs stor valfridom. Emneområda nedanfor er såleis berre tilrådingar: temalesing triviallitteratur svensk og dansk litteratur og samisk litteratur på norsk heimstaddikting norsk pop-, …

I. Munnleg bruk av språket

- norrøn og mellomnorsk tid, t.d. med litt av bakgrunnen for dialektutviklingar i norsk.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… i det norske samfunn Mål 7 Elevene skal ha kunnskaper om velferdsstatens oppbygning og kunne drøfte velferdsstatens framtid Hovedmomenter Elevene skal 7a ha kjenskap til …

Kompetansemål › Historieforståelse og metoder

- gi eksempler på og drøfte hvordan utstillinger, minnesmerker, minnedager eller markeringen av bestemte historiske hendelser har betydning for nåtiden

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare særpreget ved jødedom og jødisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og gi eksempler på noen sider ved bærekraftig utvikling

Om faget › Tverrfaglige temaer › Bærekraftig utvikling

I samfunnskunnskap handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om hvordan elevene kan bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling gjennom å være aktive medborgere.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• presentere menneskerettigheter og rettigheter som barn har, og reflektere over hvorfor disse rettighetene finnes