Fagstoff emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

a) Norge. Velmagtstiden til 1130. Politiske og sociale forhold. Levesæt. Tronstridighederne; lendermandsvældet, kirken, kongemagtens kamp med kirken under Sverre. Kongemagtens stadige vekst under hans efterfølgere. …

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

Der vælges til stof for den sidstnævnte undervisning enten græsk litteratur (navnlig Homer og Platon), eller nyere svensk og dansk litteratur, (læses der svensk, lægges …

EKSAMENSREGLEMENT

I historie: Fyldigere kjendskap til de niere fremtrædende partier av oldtidens, fedrelandets, Frankrikes, Tysklands og Englands historie, utførligst for tiden fra den franske revolution.

MÅL

Litt om nærings- og kulturlivet i steinalderen, bronsealderen og den eldre jernalderen.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

7. Johan Sverdrup (død 1802) og parlamentarismen: Motsetnadene i det norske samfunnet mellom bønder og embetsmenn og mellom arbeidarane og dei andre samfunnsklassene merkar ein …

111. Rettleiing.

4. Å fortelja om historiske stader og minnesmerke som ein har sett, lesi eller høyrt om.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3. Trettiårsufreden (slutt 164 8) (stutt): Både ein strid mellom katolikkar og protestantar og mellom keisaren i det tysk-romerske riket og einskildfyrstane, mellom keisaren og …

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

f) Øvingar i skriftleg bruk av begge målformer.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

3. Dei skal kunna lesa opp og setja om eit mindre utval av gamalnorsk bokheim og ha kjennskap til det viktigaste av gamalnorsk formlære.

3. En kort lærebok i litteraturhistorie som bare tar med de betydeligste forfattere og de viktigste strømninger i litteraturen.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Språklære

Grammatikk, ortografi og tegnsetting tar en vesentlig i forbindelse med de skriftlige øvinger.

FЕANSK › Pensum

I avgangsklassen skal ein ha ei lxrebok iverdshistoria frd 1815 til vdr eiga tid på om lag 200 sider.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… tabeller, helseregler. Orientering om førstehjelp. Stelle riktig frokost. Smøre skolemat. Trafikkunnskap: Regler og skilt. Lokale og allmenne trafikkspørsmål. Arbeidsliv: Hjemstedets større bedrifter og viktigste næringsgreiner. …

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

All ungdom skal ha adgang til ågå gymnaset, I prinsippet er valg av utdanningsvei innenfor gymnaset fritt.

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning › 2. Inntektsfordeling

En bør gi en kort beskrivelse av de eksisterende økonomiske samarbeidsavtaler og deres oppgåver.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Frå åker og eng til butikk og torg.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ein må ta sikte på at elevane blir støe i å finne predikat, predikativ, subjekt, objekt, komplement og omsynsledd.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Noreg blir eitt rike: Folkevandring. Smårike. Lagting. Harald Hårfagre. Konge mot stormenn. Utvikling av rikstanken.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

- arbeidsliv før — krig, okkupasjon

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

… 4 Tema-, genre- eller forfattarstudium. Utvalet av litteratur må vere så omfattande at det fangar inn vesentlege sider ved det temaet/den genren/den forfattarskapen eleven vel.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

… felleslitteratur: 1-2 dikt (eller prosastoff i tilsvarande omfang) Det 19. hundreåret Eit større verk Eit utval dikt (5-10 s.) Eit utval korte tekstar (ca. 50 …

SPRÅKLÆRE

Elevene har behov for å forstå noe av forskjellen på tale og skrift, blant annet for å bygge inn i tekstene sine den informasjon som …

MATERIALER, REDSKAPER OG TEKNIKK

Elevene må få litt innsikt i den rollen teknologien har spilt i omformingen av samfunnet.

SIDEMÅLET

Gjennom små enkle eksempler bli klar over skillet dialekt – nynorsk – bokmål.

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

– lære å forstå dansk og svensk

Kompetansemål › Kunnskap og sannhetssøken

- gjøre rede for hvordan vitenskapelig tenkemåte og metode har omfattet stadig nye områder i moderne tid

LÆREPLAN I NATURFAG

… Naturvitenskapen framstår på to måter i naturfagundervisningen: Som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag og som en prosess som dreier seg …

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Historieforståelse og metoder

- drøfte hvordan historie er blitt brukt og brukes i politiske sammenhenger

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 1 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke realligningen til å analysere sammenhengen mellom tilgang på og bruk av varer og tjenester i en økonomi