Fagstoff emne

1750 1800 1850 1900 1950 2000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–1861 1874–18771877Kristiania stift–1889 1889Landsfolkeskolen–1922 N22Landsfolkeskolen1922–1939 N39Folkeskolen1939–1974 M74Grunnskolen1974–1987 M87Grunnskolen1987–1997 L9710-årige grunnskolen1997–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

N25Byfolkeskolen1925–1939 1947Framhaldsskolen–1975 M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1985

L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971 M71Grunnskolen, midlertidig utgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1897Middelskolen–1911 1911Middelskolen–1921 1921Treårig middelskole–1925 1925Middelskolen–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973

1870Middelskolene–1885

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

79 av 93 planer i dette utvalget

Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 93 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

År	Plan	Sitater	Fag	Side
1899	Undervisningsplan for gymnasiet (1899)	Norsk. › I. De skriftlige opgaver. Der lægges vegt paa rigtig og udtryksfuld læsning, og der omsættes til det almindelige bogmaal, hvor det er nødvendigt for en sikker forstaaelse af ord …	Norsk	1903 s. 18 NB
		Norsk. › I. Det almindelige bogmaal. Disse prøver, der tillige bør afgive mønstre paa god prosaisk stil og fremstilling, vil fortrinsvis blive at vælge af nyere skrifter.	Norsk	1903 s. 7 NB
		Alle 709 sitater
1911	Middelskolen (1911)	Der bør derfor ved middelskoleeksamen være anledning til at prøve elevene ogsaa i disse discipliner.	Norsk	s. 59 NB
		Under repetitionen gjennemgaaes derfor fuldstændig de dele av læreboken som omfatter fædrelandshistorien og verdenshistorien fra den nyere tid av.	Historie	s. 86 NB
		Herunder medtages ogsaa saadanne grammatiske eiendommeligheter som særmerker landsmaalet, saaledes det vigtigste om vokaler og diftonger, om substantivenes kjøn, om substantivers, adjektivers, pronomeners og verbers …	Norsk	s. 65 NB
		Alle 87 sitater
1939	Normalplan for folkeskolen (N39)	4. skoleår › Grammatikk. klasse skal elevene kjenne (75—80): a) ordklassene med bøyingsformene. Av verbets tider: aktiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum, futurum. passiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum.	NorskII. Minstekrav · 4. skoleår	1948 s. 51 NB
		IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500. Kalmar unionen (1397) skildra sterkt forenkla: Viktig at Noreg og Danmark får sams konge.	Historiei planen: Soge	1964 s. 88 NB
		IV. Arbeidsplan for skuleåra. 2. Lesing — i dette og dei skuleåra som etter kjem, skal elevane få øving i å lesa både bokmål og nynorsk, a.	Norsk	1947 s. 62 NB
		Alle 4756 sitater
1950	Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)	Mål for opplæringa i norsk i gymnaset: Lesing av dansk og svensk har same føremål som i realskolen og blir driven på same måten, men i dei øvste klassane bør det leggjast …	Norsk	1959 s. 26 NB
		Alle 587 sitater
1971	Mønsterplan for grunnskolen, midlertidig utgave (1971)M71	VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn › Språklære: … i, y, ei, øy — stum t (bestemt form intetkjønn) — sammensatte ord/deling av ord — utropstegn — bøyningsformer av substantivet, artikkelen — verbet Alle …	Norski planen: Norsk m/skriftforming (3. klassetrinn)	s. 94 NB
		VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn Livsgrunnlag: (De store elvene - Middelhavet — handelsveien.) Daglig liv: (Hjem, familie, samfunn, sosiale forhold, barnas stilling.) Kultur — kunst - håndverk.	Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)	s. 228 NB
		Alle 941 sitater
1973	Læreplan for gymnaset (1973–74)	«Elevene bør også få bruke sin egen dialekt og få forståelse for verdien av dialektene og av god muntlig språkføring.»	Norsk	ca. s. 18 NB
		Alle 602 sitater
1974	Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74	LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn En regner ikke med at en fullstendig kronologisk gjennomgåelse er formålstjenlig på disse klassetrinn.	Historiei planen: Samfunnsfag (4.–6. klassetrinn)	s. 180 NB
		RETTLEIANDE ÅRSPLANAR På fiske: Øygarden. Eit fiskevær. Fiskeplassar. Kystfiske. Havfiske.	Samfunnsfag	s. 182 NB
		VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid. … fordunsting, koking, fortetting. (Praktisk bruk i hus og hjem.) Oppvarming (olje, kull, gass, elektrisitet, atomenergi) . Klima, nedbør, vind. Lufttrykk, barometer. Jorda - vår klode …	Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)	s. 208 NB
		Alle 2611 sitater
1976	Læreplan for den videregående skoleR76	Del 3 a › 2. MÅL … det gjelder de obligatoriske emnene, må en i undervisningen arbeide med alle de oppsatte emnene. Det siste punktet på emnelista skal ikke tas opp som …	Historie	1986 s. 121 NB
		2. MÅL - få en kort orientering om den norske språksituasjonen i det 19. og 20. århundre og en enkel orientering om språkslektskapet i europeisk og indo-europeisk …	Norsk	1992 s. 34 NB
		I. Kommunikasjon - forståing og teori › 11. Språket i bruk - auka innsikt i setnings- og periodebygning	Norsk	1992 s. 335 NB
		Alle 3005 sitater
1985	Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85	FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE Hoved- aspekter ved store internasjonale konflikter – mellom øst og vest og mellom nord og sør – må belyses, og en må behandle ulike måter …	Samfunnsfag	1986 s. 219 NB
		SPRÅKLÆRE Det kan gi perspektiv til grammatikkopplæringen å se hvordan barnespråk utvikler seg gjennom med konkrete eksempler fra samtids ungdomsspråk og også skriftspråkut- vikling.	Norsk	1986 s. 123 NB
		Alle 1042 sitater
1993	Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94	Kapittel 2: Mål og hovudmoment … og kunne bruke denne kunnskapen i heimfesting av dialektar ha kunnskap om sosiale variasjonar i språket kjenne hovudlinjene i norsk språkhistorie og ha kunnskap om …	Norsk	s. 12 NB
		Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål Ein roman eller eit drama, eit representativt utval korte prosatekstar (skjønnlitteratur og sakprosa) og eit representativt utval lyrikk skal vere med.	Norsk	s. 20 NB
		«I nokon grad kan ein også trekkje inn tekstar frå andre nordiske land og frå verdslitteraturen.»	Norsk	s. 8 NB
		Alle 564 sitater
2006	Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06	Kompetansemål › Politikk og demokrati - diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar	Samfunnsfag	Kompetansemål Udir
		Mål for opplæringa er at eleven skal kunne • gjere greie for økonomiske og juridiske sider ved å gå inn i eit samliv og diskutere følgjer av samlivsbrot	Samfunnsfag	s. 125 NB
		Læreplan i politikk, individ og samfunn - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Demokrati og medborgerskap Hovedområdet demokrati og medborgerskap dreier seg om kontinuitet i og brudd på demokratiske tradisjoner og nødvendige betingelser for medborgerskap og demokratiske styreformer.	Samfunnsfag	Kompetansemål Udir
		Alle 1864 sitater
2019	Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20	Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 1 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • gjøre rede for formålet med pengepolitikk og finanspolitikk og hvordan politikken påvirker økonomien	Samfunnsfag	s. 4 Udir
		Alle 1044 sitater

79 planer med sitater

Særskilte planer

L60 – tilrettelagt opplæring 185 sitater
M87 – samiske planer 359 sitater
R76 – samiske planer 91 sitater
M87 – tegnspråk og hørselshemmede 9 sitater
R94 – språklige minoriteter 41 sitater
R94 – samiske planer 257 sitater
R94 – tegnspråk og hørselshemmede 116 sitater
L97 – språklige minoriteter 44 sitater
Det samiske læreplanverket (L97S) 401 sitater
LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 157 sitater
LK06 – språklige minoriteter 52 sitater
LK06 – samiske planer 982 sitater
LK20 – språklige minoriteter 69 sitater
LK20 – samiske planer 434 sitater
LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 100 sitater
LK20 – voksne 73 sitater

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (10)