Fagstoff emne

III. Det mundtlige foredrag.

I grammatik optages til nærmere gjennemgaaelse saadanne punkter som har betydning for sprogets skriftlige bruk.

111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Har derfor i de første 20 årene nok med å verge de rettigheter som var vunnet gjennom grunnloven, mot kongen — Karl Johan — som …

11. Minstekrav. › Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Dette skal tjene som overgang til den kronologiske historieopplæringa.

IV. Arbeidsplan for skuleåra

… Til brydding og gror: Korn, erter, bønner (i glas eller blomsterpotter). Våronn og våronnreiskap. Jord (jordsmon): Mold, sand, leire. Meitemakk Festdagar. Flagget. 3. skuleåret. Arbeidsliv …

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Enkelte dikt, både episke og lyriske, bør komme med, og gjerne læres utenat.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

… av Ferdaminne. Garborg: Utdrag av Bondestudentar, Haugtussa. Tvedt: Madli und Apalen. Duun: Odin. Moren: Storskogen. Vesaas: Det store spelet. Læreren bør også ha adgang til …

LÆRESTOFF › i 1. klasse.

Natur- og miljøvernspørsmål kan en på samme måte ta opp i mange sammenhenger.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Klima. Næringsgrunnlag. Natur. Familieliv — seder — skikker. Nordisk samarbeid. Kontakt i Norden gjennom tidene. Samarbeid i vår tid. (Nordisk råd, vennskapsbyer, nordkalottsamarbeid.) Årstidene i …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… velferdsstaten. (Barnekontroll, helse- og tannlegeteneste i skolen, sjukehus, eldreomsorg, trygdeordningar.) Rettssamfunnet: Lover, lovbrot, straff. Storting og styringsverk. Produksjon og arbeidsliv. Organisasjonar for arbeidstakarar og arbeidsgjevarar. …

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

En må ikke kreve at elevene skal lese tekster på sidemålet før ordbildene har festet seg i hovedmålet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Samfunnet og den enkeltes plikter og ansvar overfor sine medmennesker.

I. Nordens historie

Med en hovedvekt på endringsfaser vil en nærme seg epokelesningen, i særlig grad dersom en velger faser som dekkes av epoker i det eksisterende læremateriell, …

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

… Elementær innføring i språkvitenskap Hva er språkvitenskap Fagets avgrensning, kort historikk, språkvitenskapelige metoder Språktyper og språkætter Forholdet dialekt/språk, språkætter og språkslektskap, syntetisk og analytisk språk.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Kravet om at den enkelte elev skal få en undervisning som passer for hans/hennes forutsetninger og muligheter, gjelder ikke minst for funksjonshemmede elever.

SIDEMÅLET

… og ulikhet i de to målformene: Elevene venner seg tidlig til å legge merke til at vi snakker ulikt rundt om i landet (radio, fjernsyn).

Kapittel 1: Generell informasjon

Like viktig er det at dei forstår korleis det norske språket har vakse fram frå ei indoeuropeisk fortid og til den språksituasjonen vi har i …

Kapittel 1: Generell informasjon

Kunnskap om språket Kunnskap om språket i fortid og samtid er ein del av norskfaget.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… i tekstutvalet. folkedikting Folkeviser, eventyr og segner skal vere med i tekstutvalet. 1600-1700-talet Eit utval litteratur der salmedikting og tekstar av Petter Dass, Dorothe Engelbretsdotter, …

INNLEIING

Samfunnskunnskap tek for seg politikk og sosialisering og viser korleis samfunnet treng reglar og lover, organisering og styring for å kunne fungere.

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG › UTDANNINGSPROGRAM - PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

… ut og orientere seg etter himmelretningar og gjere greie for kvifor det er tidsskilnader samanlikne liv og virke i Noreg og i nokre andre land

Kompetansemål › Språk og kultur

- forstå noe svensk og dansk tale

LÆREPLAN I FINSK SOM 2. SPRÅK › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke språkets grunnleggende formverk og tekststrukturar muntlig og skriftlig