Fagstoff emne

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Den kundskab i landsmaal, som er erhvervet i middelskolen, vedligeholdes og udvides.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Ludvig XI og kongemagtens endelige seier over lensadelen.

Norsk. › III. Litteraturhistorie

I lste klasse indskrænker man sig væsentlig til de biografiske oplysninger for de forfatteres vedkommende, hvis verker her gjennemgaaess Naar man i 2den klasse har …

III. Det mundtlige foredrag.

Sammenfattende oversigt over hovedlinjene i literaturens utvikling fra de ældste tider av, mere utførlig for den norske literatur efter 1814.

I. Literaturlæsning.

Lie: Den Fremsynte, Gaa Paa, Familjen paa Gilje.

I historie: Fyldigere kjendskap til de mere fremtrædende partier av oltidens, fædrelandets, Frankrikes, Tysklands og Englands historie, utførligst for tiden fra den franske revolutlon, Norges …

MÅL › 4. Staten og kirken ordnet (1030 —1130).

Magnus den gode og Harald Hardråde. Nyrydding. Nye byer, byliv, gilde. Kirker og klostre, den katolske kirke i Europa. Jorsalferder. Lovgivning.

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

Soga lyt difor ikkje berre verta forteljingar um einskildmenn, um kongar og hovdingar, deira liv og storverk.

I. Mål.

Ein skal hjelpa elevane til å skjøna kva samarbeid og fred mellom folka har å seia.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

74 2. skuleåret Heimstaden. Naturen med dyre- og planteliv. Arbeidslivet. Dei emna som høver og fangar interessa, vert tekne med. Barnet skal no få grundigare …

111. Rettleiing.

Di meir liv det er i heimen, og di rikare natur- og kulturlivet er der, di frodigare vokster og rikare framgang har barnet hatt, så …

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det kan komme hele klassen til gode at elevene velger forskjellig litteratur.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Men rim og regler, barnesanger og eventyr vil også høve godt til framføring.

HJELPEMIDDEL › grammatikk.

c) Eit godt utval, eventuelt klassesett, av norrøn litteratursoge, omsett norrøn litteratur (ættesoger, fornaldarsoger, lover osv,).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… Rot, stamme, grein, kvist, blad, blomst, frukt. Vår: Vårtegn. Grotid. Trekkfugler. Fuglereir. Hagearbeid. Vår i sandkasse. Spiring (karse, ert, bønne, potet). Leker om våren. Blomster …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

På skolen : Ordensregler. Oppførsel. Klasserommet. Hjemmearbeid. Skolearbeidet. Skolens personale. Skolen i språkblandingsdistrikter.

2. MÅL

… mål er at elevene skal: utvide sine historiekunnskapen utvikle sin forståelse av historiske problemstillinger og arbeidsmåter, få et bedre grunnlag for arbeidet med linjefaget samfunnskunnskap.

C. Litteratur › 4.2. Arbeidsformer

Ein kan t.d. lese arbeidsskildringar, kontraktar, rapportar, fagstoff (i andre fag) og annan sakprosa.

C. Arbeidsteknikk

… i tilknytning til lesningen. Eller a 2 Middelalder og folkediktning: En ættesaga (eller tilsvarende prosa- stoff) Eventyr og sagn (5-10 s.) eller en folkevise Da-no …

RESSURSER OG NÆRINGSLIV

klasse Ressurser i barnas hverdag: Solen, mat, bensin, batterier osv. Enkle virksomheter for å vise omforming av energi og at en løser innføring i elektrisitet.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… land 1i kunne drøfte Norges plass i verdensøkonomien og kunne gjøre rede for endringer i Norges rolle som deltaker i det internasjonale samfunn 1j kunne …

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter på 1800- og 1900-tallet, og diskutere noen konsekvenser av denne politikken

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for likheter og forskjeller mellom de nordiske språkene og mellom norrønt og moderne norsk språk

Læreplan i politikk, individ og samfunn - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Internasjonale samarbeidsforhold og konflikter

Hovedområdetinternasjonale samarbeidsforhold og konflikter dreier seg om samarbeidsformer og regionale og globale konflikter. Det omfatter problemstillinger knyttet til fred, sikkerhet og miljø.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese, analysere og tolke nyere skjønnlitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hvordan fortolkninger av fortiden er preget av nåtidsforståelse og forventninger til framtiden

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne skrive

Den første skriveopplæringen skal foregå på elevens hovedmål.