Fagstoff emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Erobringernes afslutning under Hadrian. Romerrigets udstrækning i 2det aarhundrede. Materielt velvære. Provinsernes romanisering. Kristendommens udbredelse; Romerstatens stilling ligeoverfor kristendommen, forfølgelserne. Sølvalderens forfattere og kunst. Soldaterkeiserne. …

Historie. › I. Vasatiden 1523—1654.

I. Vasatiden 15283—16 54. Befrielsen. Reformationen. Krigen om Østersjøprovinserne begynder. Den katolske reaktion og protestantismens endelige seir. Gustav Adolf og hans verk. Samfundsforhold. Materiel og …

MÅL

… i Nidaros. Magnus Erlingsson krynt til konge. Sverre Sigurdsson, birkebedner og baglar. Håkon Håkonsson. Sogone (Snorre). Magnus Lagabøtes landslov. Dei tyske byane. Kongeætti døyr ut.

4. Grammatikk (sproglig iakttagelse).

Enkle setninger, subjekt og predikat. Substantiv med artikkel. Verbum. Ikke definisjoner. 4. skoleåret. 1. Taleøvinger, knyttet til lesningen og oplæringen ellers. En legger særlig vekt …

Derpå utvides den grammatiske kunnskap, fremdeles med benyttelse av en lærebok, således at man i klasse I gjennomgår det vesentligste både av formlæren og syntaksen, …

III. Rettleiing.

… parlamentarismen: Motsetnadene i det norske samfunnet mellom bønder og embetsmenn og mellom arbeidarane og dei andre samfunnsklassene merkar ein og i politikken og i åndslivet.

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

… samla. Var ikkje nåme nær så stort som no. Sigurd Jorsalfare (død 1130) og Øystein. Sigurd og norske stormenn med han drog på krossferd. Øysteins …

IV. Historie og geografi.

… og industrielle revolusjon, den sosiale utviklinga i det 19. århundre. liberal- ismen, parlamentarismen, arbeiderrørsla, den |. verdenskrig, mellomkrigstida. den 2. verdenskrig. den økonomiske utviklinga, vitenskap …

I litteraturutvalget må alle viktige litteraturperioder være representert: norrøn litteratur, folkediktning, felleslitteraturen (ca. 50 s.), tiden etter 1830: Wergelandstiden, nasjonalromantikken, diktningen i vår egen tid.

IV. Plan for 4. skoleår.

Ellers skal de kjenne de viktigste lover og politi vedtekter som kommer inn under punkt 12.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… Besøk i andre klasser, i spesialrom, hos skolestyrer, helsesøster, tannlege og andre. Ordensregler. Høflighet. Holde orden i egen skoleveske, egne bøker, egne klær. Legge bind …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Mot den annen verdenskrig: Mellomkrigs- tiden. Folkeforbundet. Totalitære ideologier. Årsakene til krigen. Norge kommer med i krigen. (Epoke).

GENERELL INFORMASJON

… kjennskap til norsk litteratur og til viktige perioder i norsk litteraturhistorie, noe kjennskap til dansk og svensk språk og litteratur op til verk fra verdenslitteraturen, …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Plikter og ansvar som samfunnet og den einskilde har overfor medmenneske.

LÆRESTOFF

Heimen og skolen er dei delane av samfunnet som først kjem med i undervisninga.

HEIMSTADLÆRE I SPRÅKBLANDINGSDISTRIKTER

Også for barn i de øvrige deler av landet bør en ta med en del av disse spesielt samiske emneområdene, da det er av stor …

I. Munnleg bruk av språket

(Ein bør sjå innføringa i norrønt mål saman med det som er sagt om norrønt mål nedanfor.)

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

I arbeidet med språklæra bør ein leggje vekt på å gje aktiviteten eit funksjonelt siktemål, slik at elevane tileignar seg språkkunnskapar som dei kan bruke …

2. MÅL

Det leses både skjønnlitteratur og sakprosa. Til sakprosa regnes her også ulike former for faglig eller fagbetont stoff.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Læreren leser høyt for elevene og bruker litteratur som gir opplevelse og identifikasjon for både gutter og jenter.

RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Emnet skal gi oversikt over naturressurser og vise sammenhengen mellom bruken av ressursene og næringslivet.

Kapittel 1: Generell informasjon

Gjennom språkhistoria skal elevane skjøne føresetnadene for dei to skriftspråka våre, forstå språksituasjonen i dag og samstundes utvikle språkleg toleranse.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

De skal kunne gjøre rede for sammenhengen mellom de ulike kanalene og kunne drøfte de muligheter individer og grupper har til å gjøre seg nytte …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

- samanlikne forholda i samfunn med og utan ytringsfridom og sjå verdien av ytringsfridom for einskildmenneske og samfunn.

Læreplan i historie og filosofi - programfag › Antikken

Hovedområdet antikken dreier seg om samfunnsforhold, kultur, politikk og tenkning i gresk og romersk sivilisasjon.

LÆREPLAN I DRAMA OG RYTMIKK FOR DØVE › Kompetansemål etter 2. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for egne opplevelser med teater, dans og musikk samtale om norsk, samisk og andre kulturers uttrykksformer som teater, dans og folkemusikk

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur fra siste halvdel av 1800-tallet til i dag samtale om utviklingen av samisk …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om vennskap, tilhørighet og hva som påvirker relasjoner