Fagstoff emne

De fornemste grammatikalske Kunstord, som betegne de forskiellige Talens-Deele, og disses Betydning og Brug, forklares paa en Maade, som kan være den passeligste efter Begynderes …

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Føorholdet til Sverige (statholdersagen). Partierne i stortinget. Statsraadssagen. Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om jury, hæren, skolen). Den materielle …

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Litteraturhistorie. Biografiske oplysninger om de ] forfattere, som læses.

Derefter utvides den grammatiske kundskap, saa at man i aaret faar gjennemgaat det væsentligste av formlæren og hovedpunkter av sætningslæren (sætningsdelene og litt om bisætninger).

… forklaringer om diktarter og og versemål gis under lesningen. Hovedtrekk av landsmålets grammatiske eiendommeligheter gjennemgås. Stil skrives hver annen uke; et par ganger i året …

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

Det er det fredelege arbeidet som ber samfundet, og skaper grunnlaget for all framgang og vokster.

MÅL › 1. Eineveldet (1661—1813).

… og England. Eineveldet vert sett i verk. Bondeframgang (sjølveigarar, husmenn). Den store norderlendske krigen. Tordenskjold og Carl den XII. — Konfirmasjon, skuleskipnad. Ludvig Holberg. Ny …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Frå arbeidslivet: Blinking, hogging, køyring, merking og fløyting. Tømxmerkoia.

I. Mål.

Elevane skal få noko kjennskap til dei viktigaste bolkane av Noregs soge og til nokre av dei bolkar av heimssoga som har hatt mest å …

111. Rettleiing.

8. Sogeminna frå heimstaden (bygda eller byen) og næraste grannebygder må borna få høyra om.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

… Klassen leser en ungdomsbok, gjerne en guttebok eller en jentebok; læreren leser noen kapitler høyt, elevene leser de fleste kapitlene stille, på skolen eller hjemme.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

En leser i alt ca. 225 sider i lesebøker og lesehefter dette året.

Lesning.

Om lag 11 I 3 av all lesning på morsmålet skal være på sidemålet, og det skal leses 10 sider dansk og 10 sider svensk …

II. Litteraturhistorie. › Innledning › 2. klasse

Den ø- konomiske sirkulasjonsprosess gjennomgås. Til denne gjennomgåelsen knyttes en oversikt over andre sentrale deler av den økonomiske teor prislæren, fordelingslæren, pengelæren, valuta- læren, læren …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Norden Trekk fra den fellesnordiske historie. Småriketid - samling. Viking — bonde. Norrøn mytologi, helleristninger, runer kunsthåndverk. Kristendommen. Klima og vegetasjon. Handel. Garder og byer.

LÆRESTOFF

Lærestoffet i historie er kronologisk ordnet i denne planen, men det betyr ikke at læreren er bundet til å følge dette mønsteret.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Kampen mot sykdom og nød: UNICEF. WHO. Redd Barna. Røde Kors.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Samfunnet: Arbeidsliv og samferdsel. Fra råstoff til ferdig vare. Jordbruk, fiske, hagebruk, skogbruk, gruvedrift, reindrift. Reiseliv og transport.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… utnytting av naturressursane. Sentrale kosthaldsproblem i verda. Underskot/overflod. Folkeauken i verda. FN's organisasjonar FAO og WHO. Ureining av luft og vatn. Friluftslova. Framtidsperspektiv. Aktuelt stojj.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Samane. Avstamming. Språk. Utbreiinga til samane i oldtida. Samiske stadnamn i Sør-Noreg.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

… Makt og innverknad i arbeidslivet: Eigarar, leiarar, arbeidstakarar, organisasjo- nar Konfliktar og samarbeid, regulering av styrkeforhold gjennom avtalar eller lovverket. Bl.a. tariffoppgjer/kampmiddel, bedriftsdemokrati, arbeidsmiljølova Kommentar: …

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

Industrialiserte lands egenart Utviklingslands økonomiske og kulturelle situasjon Fordelingsspørsmålet

C. Politiske institusjoner og forvaltningsorganer

- Nasjonalforsamlingen, regjeringen, statsforvaltningen, kommunale og fylkeskommunale organer

NATUR OG MILJØ › Innledning

Lik rett til utdanning innebærer ikke bare at alle får likeverdig utdanning uavhengig av kjønn, funksjonsevne, geografisk tilknytning, religiøs tilhørighet, sosial klasse eller etnisk bakgrunn …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

I tillegg skal dei kjenne hovudlinjene i norsk språkhistorie og viktige drag ved norrønt mål Hovudmoment Elevane skal ha utvikla vidare kunnskap og dugleik som …

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

Det dekker sentrale emner knyttet til ulike sider ved målspråklandenes samfunnsliv og kultur.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• gjere greie for årsaker til at somme land er fattige og somme rike og drøfte tiltak for å redusere fattigdom i verda

Kompetansemål › Velferdsforskjeller

- reflektere over uttrykket "det gode liv" og diskutere om urfolk, etniske og nasjonale minoriteter kan ha en annen oppfatning av ”det gode liv” enn …

Læreplan i historie og filosofi › Kjerneelementer › Menneskets plass i verden

Kjerneelementet innebærer også å vurdere etiske teorier i lys av dagens miljø- og klimakrise, og hvordan vitenskapene har virket inn og kan virke inn på …