Fagstoff emne

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… bevægelse). De nordiske riger efter 1814. a. Norge. Norge i 1814. Kristian Fredrik. Rigsforsamlingen paa Eidsvold. Grundloven. 17de mai. 14de august. 4de november. Norge begynder …

Mest indgaaende skal fedrelandets og den nyere tids historie behandles, forat elevene kan vinde nogen forstaaelse av vor egen tid og det samfund hvori de …

MÅL

de viktigste personer og hendinger i fedrelandshistorien, 2. de hendinger i verdenshistorien som har hatt mest å si for vår egen historie.

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Opplæringa

Boka bør gje eit stutt utsyn over lydlære, formlære og setningslære, såleis at elevane kan få stø kjennskap til dei former som blir bruka i …

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

… i desse faggreinene: a) Lesing av norsk litteratur (bokmål, nynorsk, gamalnorsk). b) Litteraturhistorie. c) Språkhistorie. d) Lesing av dansk og svensk litteratur. e) Øvingar i …

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

1. De to verdenskrigene. 2. Etterkrigstida, internasjonalt samarbeid (FN) og konfliktstoff. Særlig vekt på utviklingen i Asia, Afrika og Sør-Amerika.

II. Litteraturhistorie. › Innledning › 2. klasse

Hovedvekten legges på gjennomgåelsen tv de viktigste norske næringer: jordbruk, skogbruk, fiske og fangst, industri og håndverk, varehandel, samferdsel, bank og kredittvesen, forsikringsvesen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

Skolelov, læreplan, ordensregler, instruks, (elevråd, lærerråd, klasseråd, samarbeidsutvalg osv.).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… tidene.) Handel og kommunikasjon. De store oppdagelser (Marco Polo 0.a.). Nye handelsveier. (Krydderveien fra India.) Nye varer for europeerne. Varekunnskap. (Sentrale og aktuelle personer.) Teknikk …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Folkevandringer: Hunerstormen. Germanske folkevandringer. Germanske riker. Den arabiske folkevandring.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Elever som ikke har nådd den kompetansen de har behov for i løpet av normal skoletid, skal ha anledning til å komplettere opplæringen i det …

D. Kriminologi

… og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters atferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll

2. MÅL

å setje elevane i stand til å lese og skjøne vanleg islandsk prosa å setje elevane i stand til å gi ei grei og god …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… yrker. Arbeidstakernes organisasjoner. Arbeidsgivernes organisasjoner. Styre og stell. Kommunestyre. Skolestyre. (Elevenes situasjon, elevråd, samarbeidsutvalg etc). Demokratisk valg og styresett (politiske partier) . De som hjelper …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Utviklinga av mellomfolkelege organ : Kongressar på 1800-talet. Tanken om skilsdom. Folkesambandet. Dei sameinte nasjonane blir skipa. Internasjonale problem i etterkrigstida. Fredsvernande aksjonar. Arbeidet for …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… drift, reindrift. Reiseliv og transport. Trafikkårer (veg, gate, sjø, luft) . Industri. Større fabrikkar. Butikkar. Litt om ulike yrke. Organisasjonar for arbeidstakarar. Organisasjonar for arbeidsgjevarar.

Del 111 ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK › 3.3. Kommentarer til emnelista

… periodelengde (Lix-systemet) ulike typer av setninger og perioder, sideordning/underordning, syntetisk/analytisk leddstruktur forholdet aktiv—passiv uttrykksmåte skrivers holdning, rolle, hensikt En slik analysemetode vil elevene også ha …

I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

Alternativ 1 Tiden fram til ca. 1850 leses som en sammenhengende oversikt der alle hovedperioder må være med.

B. TILVALSSTOFF

… I arbeidet med sidemålet bør det vere stort rom for språklege øvingsoppgåver, der ein legg vekt på naturleg og klår bruk av språket i ulike …

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE

Tilhøva bør leggjast til rette for at elevane kan ta del i praktisk, internasjonalt arbeid gjennom å ha kontakt med barn, klassar og skolar i …

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… endringer i bygde- og bysamfunn. Befolkningsutvik- ling, folke flyttinger og utvandring. Voksende industrialisering. Teknologisk utvik- ling. Arbeiderbevegelsen. Politisk utvikling – fra dansk provins til selvstendig …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… over å lese litteratur Hovudmoment Elevane skal ha lese og kunne gjere greie for eit utval av nyare norsk skjønnlitteratur og sakprosa i begge målformer.

Kompetansemål › Kompetansemål etter 4. årstrinn › Skriftlig kommunikasjon

- variere ordvalg og setningsbygning i egen skriving

Kompetansemål › Kompetansemål etter 7. årssteget

- gjere greie for nasjonale minoritetar som finst i Noreg, og beskrive hovudtrekk ved rettane, historia og levekåra til dei nasjonale minoritetane

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for det norske politiske systemet lokalt og nasjonalt og drøfte hvilke utfordringer det norske demokratiet står overfor

Om faget › Grunnleggende ferdigheter

Å lese handler videre om å reflektere over hvordan verdier, holdninger og ståsted påvirker framstillingen av fortiden, og hvordan denne framstillingen brukes.