Ferdigheter og arbeidsmåter emne

IV. Literaturhistorie.

Efterhaanden vil man kunne gaa over til at gi elevene opgaver som stiller større fordringer til deres tankearbeide og sprogdygtighet, opgaver hentet ut fra samfundslivet, …

III. Rettleiing.

Elevane må få øving i å greia ut munnleg om noko dei har sett eller lesi, fyrst og fremst om emne som serleg har interessert …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1. Lydmåten: Borna lærer lydane og bokstavane som teikn for lyd.

IV. Historie og geografi.

Økonomisk geografi er et verdifullt hjelpefag både for norsk stil, historie, samfunnslære og naturfag. fysikk og kjemi.

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Den måten læraren nyttar til å gå gjennom diktverket, kan skifta mykje frå verk til verk, og læraren må ta omsyn til kor mogne elevane …

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 4. Frie muntlige øvinger

— Hver elev bør også i forbindelse med undervisningen i norsk og orienteringsfagene få høve til å holde minst to korte foredrag pr. år.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

2. muntlig eksaminasjon i klassen, bl. a. i forbindelse med repetisjon.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Det er viktig at lesestoffet velges slik at det virkelig appellerer til elevenes interesse på de forskjellige trinn.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Læreren må stundom prøve å kontrollere og effektivisere stillelesningen ved passende øvinger, men elevene må også få høve til fri lesning uten å måtte stå …

ARBEIDSMÅTER

Denne bevegelse må øves til den blir automatisk.

II. Lesing.

Ekstensiv lesing vil seie at elevane les igjennom og forstår innhaldet i tekstane utan å leggje vekt på om kvar einskild språkleg detalj er forstått.

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Etter kvart prøver ein å finne fram til ein storleik på bokstavane som fell naturleg for kvar einskild elev.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Med betre leseteknikk er det råd å utvikle både lesefarten og leseforståinga monaleg.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det kan vere lettast å få tak i kvaliteten og eigenarta til ein konsonant når han kjem som siste lyden i ordet.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- skolekringkastingsprogram, klassesett av teksthefta og lydband med god teknisk kvalitet

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

… stor vekt på norsk munnleg og på norsk skriftleg. Litteraturlesing er ei anna hovudside av undervisninga. Eit viktig mål for den er å gjere elevane …

5. VURDERING

113 Vurderingen må bygge på det inntrykket læreren har fått etter at han har fulgt méd i elevens utvikling og prestasjoner gjennom hele året.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › 4.-6. klasse

Informasjons- og datateknologi: Innsamling og behandling av data og informasjon.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Mot og glede i arbeidet får de ved å nå fram til noen med det skriftlige budskapet sitt.

Kapittel 3: Vurdering

Dersom eksamen i norsk består av to skriftlege eksamensdagar, skal den eine oppgåva skrivast på hovudmålet og den andre på sidemålet.

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

identifisere og vurdere historisk materiale av ulik art og opphav som kilder, og bruke det i egne historiske framstillinger

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• vurdere og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger og faglige kriterier

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne skrive i samfunnsfag innebærer å planlegge, utforme og bearbeide

Videre innebærer det å kunne dokumentere og presentere resultater av samfunnsfaglige undersøkelser skriftlig.

Vurderingsordning › Eksamen for elever

Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram: Eleven kan trekkes ut til muntlig eksamen med forberedelsesdel.