Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Arbeidet med de norske udarbeidelser vil i høi grad lettes, naar eleverne vænnes til at give det mundtlige udtryk for sin tanke en klar og …

III. Det mundtlige foredrag.

Paa lignende maate kan man under forberedelsen av de norske stiler gi elevene anledning til mundtlig at utvikle de forskjellige sider av en opgave, eller …

I. Mål. › Innleiing.

53 Dikt, naturstemningar og kjenslerik litteratur er helst skikka til høgtlesing, like eins emne som krev serleg utgreiing.

III. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk › 4. Frie muntlige øvinger

— Hver elev bør også i forbindelse med undervisningen i norsk og orienteringsfag få høve til å holde minst to korte foredrag pr. år.

… i. å styrke elevenes evne til å ordlegge seg rett, greit og naturlig i muntlig og skriftlig sakprosa, og å utvikle deres evne til å …

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Etter hvert lesestykke skal det være en fyldig liste av spørsmål og oppgåver.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

… stiler kan følgende oppgaver og øvinger være verdifulle : Varierte oppgaver hentet fra emne- eller interesseområder. Beskrivelser og detaljskildringer med sakkunnskap som bakgrunnsstoff. Fortellinger med …

ARBEIDSMÅTER

Elevene vil da bedre utvikle naturlig pust, god kroppsholdning og bevegelighet.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

De elever som er modne for det, bør få et allsidig kjennskap til litteraturen.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Snøgglesing bruker ein og under repetisjon, ved fritidslesing og som førebuing til studielesing.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Det som kjennetegner den dyktige leser, er at han tilpasser tempo til stoffet og hensikten med det som leses.

ARBEIDSMÅTAR

I tvilstilfelle må læraren observere vedkommande elev nøye og søkje råd hos dei føresette og skolepsykolog før eleven blir oppmuntra til å bruke ei bestemt …

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

Dessutan bør ein også så langt det er ønskjeleg og naturleg når det gjeld å velje stoff og aktivitetar, tenkje på den studieretninga elevane har …

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista

Språket som reiskap i kommunikasjon Elevane må få høve til å nytte språket i ulike skriftlege og munnlege samanhengar.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

… verdifull øving for seinare utdanning og yrke Fordjupingslesing skal hjelpe elevane til å forstå eit stoff, gjerne i detalj når det gjeld språk og innhald.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Dramatisere: Drama byggjer på spel (agering) gjennom aktiv identifisering med tenkte figurar (roller) og situasjonar, og gjev estetisk form til idear, førestellingar, kjensler og opplevingar.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Her må en ta hensyn til ulike interesser og erfaringer hos jenter og gutter.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR › 4.-6. klasse

Aktiviteter som i 1.-3. klasse. Litteratur skal gjennomsyre hele faget. Tekster: Mye av det samme som i 1.-3. klasse. Mytisk og folkloristisk litteratur (eventyr, sagn, …

LÆREPLAN I NORSK › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagkunnskap fra egne programfag i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og arbeidsliv

LÆREPLAN I NORSK › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne › 10. årstrinn

54 Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Påbygging til generell studiekompetanse Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen i norsk hovedmål.

Læreplan i samfunnsfag › STUDIESPESIALISERANDE UTDANNINGSPROGRAM – PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG OG SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI

Å kunne uttrykkje seg munnleg i samfunnsfag inneber å fortelje om hendingar i fortida og samtida, å greie ut om stader og fakta og å …

Om faget › Grunnleggende ferdigheter

Å kunne skrive i sosialkunnskap innebærer å bruke fagspråk og varierte skrivestrategier for å bygge opp en samfunnsvitenskapelig fagtekst som presenterer saklige argumenter fra ulike …

Læreplan i antikkens kultur › Tverrfaglige temaer › Folkehelse og livsmestring

I antikkens kultur handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om hvordan kunnskap om antikkens livsfilosofi kan gi elevene en bedre forståelse av mellommenneskelige forhold.