Ferdigheter og arbeidsmåter emne

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Naar en elev gaar ut av skolen, bør han kunne læse saaledes at man ikke støtes av daarlig artikulation, lav og utydelig stemme og karakterløst …

rettledning.

Leser barnet galt, retter læreren — efter som feilen er — ved punktum eller ved slutten av avsnittet, og barnet leser bele meningen eller hele …

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

I dei siste skuleåri bør borni få rettleiding til å velja sogebøker til å lesa heime.

rettledning.

Når barna taler, skal det mest mulig være naturlig tale.

I. Mål. › Innleiing.

Ein kan skriva opp på plansjar einskilde ord, fyrst einstavingsord med ein medlyd føre sjølvlyd, så ord med fleire medlydar føre sjølvlyd: Døme: mat med …

II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

… Det har mykje å seia at horna tort kan få eit oversyn over dei større og; mindre ordgruppene som ein etter innhaldet naturleg bør lesa …

V. Helselære og naturfag.

Av kjemi bør elevane helst få kunnskap om det som kan tena til stønad for andre fag i skulen: Vatn, luft, oksyd, forbrenning, syrer, basar, …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

… og fjernsynsprogrammer. Enkle resonnerende stiler. Beskrivelser. Utgreiinger. Beskjeder. Formelle brev — forespørsler. Søknader. Annonser — svare på annonser. Fullmakter. Telegram. Protokoller En bør etter hvert …

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Innføring i situasjonsstil kan elevene også få i skriftlig form.

LÆRESTOFF › Språklære:

klassesteget Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendingar, diskusjonar, møteteknikk, telefonering, referat, elev-foredrag, intervju.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoffet blir i stor mon knytt til orienteringsfaget/heimstadlære.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane må fa øving i både stillelesing og høgtlesing og fa hjelp til å bli klar over at kvar av dei to leseformene har sin …

B. TILVALSSTOFF

- særoppgave knytt til litteratur eller litteraturhistorie

2. MÅL › 1. Norsk munnleg og skriftleg

Brev Søknader Rapportar, referat, meldingar Blankettar og formular (t.d. posttilvising, postgiro, bankgiro, sjekk) I tillegg kan elevane dersom det er ønskjeleg arbeide med skildring, forteljing, …

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Gjennom heile skoletida må elevane få skrive om saker som vedkjem dei, og argumentere for eigne meiningar.

LITTERATUR

Det må være et rikt utvalg som møter interesser og behov hos jenter og gutter.

LITTERATUR

- vurdere bodskap og språk i alle slags tekstar og få syn for dei verdiane, haldningane og intensjonane som ligg bak

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

De eksperimenterer med språklige virkemidler, ser dem i bruk hos andre og fletter dem gradvis inn i egne tekster.

Kapittel 1: Generell informasjon

Når elevane til dømes skal lære om rapportskriving i norskfaget, er det naturleg å la dei velje eit tema frå yrkesfaget.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… munnlege framstillingsformer, til dømes -forteljing (t.d. om ei oppleving eller eit saksforhold) referat/resymé innleiing til diskusjon diskusjon i klassen og i mindre grupper presentasjon -instruksjon …

Kapittel 3: Vurdering

Vurdering av særemnet i norsk (vidaregåande kurs II) skal inngå som ein del av karakteren i norsk skriftleg dersom eleven leverer ei skriftleg oppgåve. Dersom …

Læreplan i samfunnsfag › STUDIESPESIALISERANDE UTDANNINGSPROGRAM – PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG OG SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI

Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag inneber å gjere berekningar, søkje etter informasjon, utforske nettstader, utøve kjeldekritikk og nettvett og velje ut relevant informasjon …

LÆREPLAN I NORSK FOR DØVE OG STERKT › Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale på norsk eller tegnspråk om allmenne og faglige emner knyttet til utdanningsprogrammet

Læreplan i norsk › Sammensatte tekster

Hovedområdet omfatter både elevens egen tekstproduksjon og opplevelse, kritisk vurdering og analyse av sammensatte tekster.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Underveisvurdering

Underveisvurderingen skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse i faget.

Formålet med opplæringen

Ved å reflektere over egen og andres læring kan elever litt etter litt utvikle bevissthet om egne læringsprosesser.