Ferdigheter og arbeidsmåter emne

Et passende udvalg af digte (paa bogmaal og landsmaal) læres gjennem alle klasser udenad; de gjennemgaaes og læses paa forhaand, og opmerksomheden fæstes ved verstakten, …

IV. Literaturhistorie.

De vænnes derigjennem til at tænke og skrive positivt og anskuelig og at sky abstraktioner og almensætninger.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

58 2. Muntlig fortelling: Barna forteller om ting eller hendinger de har sett, opplevd eller hørt om.

IV. Gamalnorsk.

Mykje av lesestoffet kan elevane arbeida gjennom heime, sumt høver best til høgtlesing i klassen, og sumt til »still lesing«.

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Men ein bør ikkje avgrensa litteraturlesinga strengt til det som er lagt opp som pensum.

IV. Gamalnorsk. › 2. klasse.

I sidemålet kan det kanskje vera tenleg av og til med same slag øvingar som i 1. klasse, men etter kvart må ein gå over …

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

En del spørsmål skal referere seg til data og eksakte opplysninger, slik at en kan kontrollere det egentlige huskestoffet.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Gruppearbeid

Elevene må instrueres i gruppearbeidets teknikk, og læreren bør følge gruppenes arbeid med råd og vink.

LÆRESTOFF

Det globale perspektiv bør hele tiden danne bakgrunn for geografiopplæringen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

Bruk av utfyllende litteratur i tillegg til lesehefter.

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Likeså har elevene bruk for å kunne lese forskjellige slags håndskrift. Slike leseøvinger bør gå inn som en del av skriveundervisningen.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Dei elevane som har bestemt seg for å ta berre 3-timarskurset, må få høve til å fordjupe seg i eit emne innafor norsk kulturhistorie i …

ARBEIDSMÅTAR

Øvinga kan like gjerne gå føre seg i lufta, på tavla eller på eit stort papirark som i skrivebøker.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane må derfor stimulerast til sjølv å gjere seg kjende med nye ord og uttrykk.

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Innføring i situasjonsstil kan elevane få i skriftleg form og.

STUDIETEKNIKK

Elevane bør øve seg i notat- og referatteknikk og i å skrive utdrag og samandrag.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Undervisninga bør ha som grunnlag å føre elevane inn i ulike språkfunksjonar, i skilnadene mellom objektiv og subjektiv språkbruk, og i den påverknaden skrivesituasjonen har …

I. Muntlig bruk av språket:

… resymé (sammendrag) Kommentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev Personlig formet essay …

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Det må vere skrivesituasjonar som inspirerer både jenter og gutar.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Gjennom hele skoletiden må elevene få skrive om saker som vedkommer dem, og argumentere for egne meninger.

KAPITTEL 20 NORSK › Arbeidsmåter

På alle klassetrinn må en knytte norskaktivitetene til tverrfaglige prosjekter som klassen eller skolen arbeider med.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… vanlege munnlege framstillingsformer med større krav til framføring, til dømes foredrag om eit fagleg emne presentasjon av eit større arbeid/prosjekt (t.d. særemne) Mål 14 Skriftleg …

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK › Kompetansemål etter Vg2/Vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte hvordan språkkunnskaper og kulturinnsikt kan fremme flerkulturelt samarbeid og forståelse Deichmanske Biblio Grunerløkka …

Læreplan i historie og filosofi - programfag › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne uttrykke seg muntlig

Det betyr å forme fortellinger, delta i den filosofiske samtalen og diskutere framstillinger av faglige emner.

Kompetansemål › Sammensatte tekster

- bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive essay som utforsker og reflekterer over innhold i tekster

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Standpunktvurdering

Læreren skal sette karakterer i norsk skriftlig hovedmål og norsk skriftlig sidemål basert på kompetansen eleven har vist i et utvalg tekster i ulike sjangre …

Vurderingsordning › Eksamen for elever

Eleven kan også trekkes ut til muntlig eksamen med forberedelsesdel.